Åpenhet for erfaring (94): Kurosawas åpenhet fremstår som nærmest grenseløs i kildene. Han hentet fritt fra vestlig litteratur — Shakespeare, Dostojevskij, Gorkij — og smeltet det sammen med japansk estetikk og samuraitradisjon. Evnen til å se King Lear som en japansk krigsherre i Ran, eller Macbeth som en sengokuperiode-tragedie i Throne of Blood, vitner om en intellektuell rekkevidde som er sjelden selv blant store kunstnere.
Planmessighet (88): Kurosawa var legendarisk for sin metodiske forberedelse. Han tegnet storyboards for hvert enkelt bilde, studerte lys og vær i måneder før innspilling, og krevde at skuespillere levde i kostyme under hele produksjonen. Planmessighet (88) er ikke abstrakt for ham — det er konkret, nesten manuelt kontrollbehov.
Ekstroversjon (40): En lav skår som stemmer godt med det biografiske bildet. Kurosawa var reservert i private settinger, søkte ensomhet til sitt eget arbeid og foretrakk manusskriving i stillhet. Den energien han viste på settet kom ikke fra sosial entusiasme, men fra en sterk indre overbevisning.
Medmenneskelighet (32): Dette er en av profilens skarpeste kanter. Kildene beskriver en regissør som kunne være hensynsløs mot medarbeidere, som avbrøt, krevde og dominerte. Lav medmenneskelighet betyr ikke mangel på empati for menneskeheten i abstrakt forstand — tvert imot — men det betyr at de mellommenneskelige kostnadene for å realisere visjonen ble akseptert uten mye nøling.
Nevrotisisme (55): En middels skår som reflekterer en reell spenning. Kurosawa gjennomgikk en alvorlig depresjon og et selvmordsforsøk tidlig på 1970-tallet etter kommersielle nederlag. Stabiliteten i hans lange karriere tyder ikke på kronisk angst, men på at indre press og sårbarhet aldri var langt unna overflaten.
Samlet tegner Big Five-skårene et bilde av en mann med ekstraordinær intellektuell kapasitet og disiplin, kombinert med en interpersonlig stil som var hard nok til å skape friksjon — men kanskje også nødvendig nok til å realisere det han så for seg.