Åpenhet for erfaring (45): Bellatrix er ikke en nysgjerrig utforsker av ideer for idéenes skyld. Hun er forankret i det allerede vedtatte: blodlinjens renhet, Dødsdisiplenes hierarki, den mørke kunsten slik den allerede er definert. Middels åpenhet passer presist — hun kan utøve magi med stor dyktighet og kreativitet i kampens hete, men hun søker ikke ny forståelse. Hun konsoliderer og forsvarer eksisterende sannheter.
Planmessighet (65): Bellatrix er ikke impulsiv i den forstand at hun mangler struktur. Hun følger ordre, holder seg lojal til planer og gjennomfører oppdrag med nidkjærhet. Høy planmessighet vises i hennes evne til å holde seg på oppgaven over tid — fra Azkaban til Voldemorts opprinnelige fremvekst. Det er ikke kaos hun søker, men kontrollert destruksjon.
Ekstroversjon (70): Hun er umiskjennelig tilstedeværende. Bellatrix fyller rom med energi, stemme og intensitet. Hun provoserer, utfordrer og engasjerer — ikke fordi hun er sosial i konvensjonell forstand, men fordi samspill med andre er selve arenaen der hun utøver dominans og viser sin verdi for Mesteren.
Medmenneskelighet (5): Dette er det definerende trekket. Empati, medfølelse og hensyn til andres velvære er i praksis fraværende. Hun behandler tortur som underholdning og andres lidelse som bevis på egne evner. Skåren på 5 er ikke lavt — den er nær bunnen av hva skalaen måler.
Nevrotisisme (80): Den emosjonelle intensiteten hennes er konstant og ustabil. Glede, raseri, sorg og fanatisme veksler i rask takt. Følelsene hennes er ekte, men proporsjonsforholdet er radikalt fordreid — alt føles med maksimal styrke.
Mønsteret som trer frem er en person med organisert kapasitet og sosial energi, men uten de mellommenneskelige bremser som holder de fleste tilbake. Høy ekstraversjon og planmessighet i kombinasjon med minimal medmenneskelighet og svært høy nevrotisisme skaper en person som handler besluttsomt, høylytt og uten anger.
