Åpenhet for erfaring (90): Russells ekstreme åpenhet er kanskje hans mest iøynefallende trekk. Han beveget seg med selvfølgelig letthet fra matematikkens grunnlag til etikk, politikk, pedagogikk, kjærlighet og kjernefysisk nedrustning. Bredden i bibliografien hans — over sytti bøker — er ikke tegn på overfladiskhet, men på en genuint altomfattende intellektuell appetitt. Kildene tyder på at han opplevde grenser mellom fagdisipliner som kunstige hindringer snarere enn naturlige skiller.
Planmessighet (75): En høy, men ikke dominerende planmessighet gjenspeiler et menneske med sterk selvdisiplin i den faktiske produksjonen. Russell skrev metodisk hver dag, overholdt kontrakter og gjennomførte store prosjekter som Principia Mathematica. Likevel var den eksisterende strukturen var alltid underordnet idéstrømmen — han forlot argumenter han ikke lenger trodde på, og skiftet politiske standpunkt uten å nøle.
Ekstroversjon (70): Russell var ingen tilbaketrukket kabinettfilosof. Han holdt forelesninger for store folkemasser, trivdes i debatt, elsket selskapelighet og var beryktet for sin skarpe, selvironiske humor i offentlige sammenhenger. Selvbiografien tyder likevel på at han også trengte dype perioder av ensomhet og konsentrasjon — ekstraversjonen var ekte, men ikke altoppslukende.
Medmenneskelighet (45): Her befinner Russell seg i det paradoksale mellomsjiktet. Han kunne skrive varmt og medfølende om menneskeheten som abstrakt størrelse, mens han i nære relasjoner — spesielt gjennom skilsmisser og brutte vennskap — fremstår som kjølig og til tider nådeløst kritisk. Middelskåren er ikke et kompromiss, men et reelt spenn.
Nevrotisisme (45): En moderat skår her speiler det selvbiografien antyder: perioder av dyp melankoli og eksistensiell ensomhet, men uten at angsten lammet ham. Russell taklet fengsel, sosial fordømmelse og akademisk utstøtelse med bemerkelsesverdig ro.
Samlet sett beskriver disse fem trekkene en intellektuell med usedvanlig stor kapasitet for idéer og energi til å fremme dem, moderert av et komplekst og tidvis kjølig relasjonsliv og en grunnleggende emosjonell stabilitet som tillot ham å møte motstand med logikk snarere enn frykt.