Åpenhet for erfaring (90): Banners åpenhet er nær absolutt. Han krysser faggrenser med letthet – gammastråling, kvantemekanikk, biokjemi, tidsfysikk – og ser forbindelser der andre ser adskilte felt. I Avengers-filmene er det Banner som raskt orienterer seg i fremmed teknologi og tenker utenfor etablerte rammer. Denne skåren forklarer også hans villighet til å eksperimentere på seg selv, til tross for konsekvensene.
Planmessighet (70): Banner er metodisk og disiplinert i laboratoriet. Han dokumenterer, strukturerer og arbeider systematisk – men den moderate fleksibiliteten i hans kognitive stil gjør at han ikke er rigid. Han kan improvisere når situasjonen krever det, og hans planmessighet er faglig snarere enn livsorganisatorisk.
Ekstroversjon (25): Svært lav, og det synes. Banner søker ikke selskap aktivt – han tolererer det. Han fungerer best i dyp ensomhet med et problem å løse, og sosiale situasjoner tapper ham mer enn de nærer. Hans foretrukne tilstand er å forsvinne inn i arbeidet, gjerne bokstavelig talt ved å skifte identitet og by.
Medmenneskelighet (70): Høy – og ofte undervurdert i karakterens fremstilling. Banners tilbaketrekning fra verden er ikke kynisme; den springer ut av en genuin frykt for å skade andre. Omsorgen er real, selv om den uttrykkes gjennom avstand snarere enn nærhet. Hans vilje til å ofre seg selv for å beskytte uskyldige er en gjennomgående moralsk tråd.
Nevrotisisme (75): Høy, og det er kjernen i hans dramatiske spenning. Banner lever i konstant beredskap mot sin egen indre tilstand. Angst, skam og hypervigilans er hans hverdagsfølger. Det er ikke svakhet – det er resultatet av å bære på noe genuint farlig.
Mønsteret som trer frem, er en mann med enorm intellektuell kapasitet og dyp omsorg, men med et nervesystem i permanent krisemodus. Planmessigheten holder ham funksjonell; nevrotisismen holder ham våken – begge deler på bekostning av ro.
