Åpenhet for erfaring (82): Svært høy åpenhet preger Catherine på nesten hver eneste side av kildematerialet. Hun leste umettelig — fra Tacitus til Montesquieu — og initierte brevvekslinger med tidens fremste opplysningsfilosofer ikke som en hobby, men som en del av et bevisst intellektuelt og politisk prosjekt. Hun forfattet komedier, skrev lovgivningstekster inspirert av opplysningstidens ideer, og samlet et av Europas største kunstsamlinger. Denne åpenheten var ekte, men den var aldri naiv: hun absorberte ideer pragmatisk og filtrerte dem gjennom hva som tjente hennes styre.
Planmessighet (78): Høy planmessighet viser seg i det metodiske, vedvarende arbeidet hun la ned i statsstyringen. Kildene beskriver en regent som stod opp tidlig, arbeidet lange dager og behandlet regjeringsarbeid med nesten bureaukratisk disiplin — en markant kontrast til forgjengerne. Instruksen hun utarbeidet for lovkommisjonen i 1767 var et produkt av år med systematisk lesning og planlegging.
Ekstroversjon (75): Høy ekstraversjon gjenspeiles i hennes forkjærlighet for det sosiale spillet ved hoffet, hennes evne til å fascinere og beholde lojale kretser rundt seg, og den energien hun tydelig hentet fra samspill med rådgivere, elskere og intellektuelle. Korrespondansen hennes er varm, vittig og engasjert — ikke de tørre linjene fra en introvert administrator.
Medmenneskelighet (40): Lav medmenneskelighet er kanskje den skåren som best forklarer de hardere sidene av Catherines styre. Leibeigenskap ble ikke avskaffet under henne — det ble forsterket. Pugatsjevs opprør ble slått ned med brutal effektivitet. Hennes empati var selektiv og ofte instrumentell; den strakk seg lettere til filosofer i Paris enn til bønder i Volga-regionen.
Nevrotisisme (35): Lav nevrotisisme fremstår som en av hennes mest konsistente psykologiske ressurser. Memoarene vitner om en person som bearbeidet vanskelige situasjoner — en fiendtlig svigermor, et kald ekteskap, politiske konspirasjoner — med bemerkelsesverdig emosjonell regulering. Stabiliteten var ikke likegyldighet; den var kontroll.
Samlet sett tegner Big Five-profilen bildet av et sinn med uvanlig stor kapasitet for både kreativ åpenhet og kald disiplin — en kombinasjon som er sjelden og potent, men som uten tilstrekkelig medmenneskelighet kan produsere storhet og lidelse i samme åndedrag.