Åpenhet for erfaring (90): Få historiske personligheter illustrerer dette trekket så tydelig som Darwin. Han var ikke bare åpen for nye idéer — han var strukturelt ute av stand til å la et uforklart fenomen ligge i fred. Fra barndomssamlingen av biller til de detaljerte observasjonene av korallrev, orkidéer og regnormers oppførsel: Darwins åpenhet var ikke estetisk eller filosofisk i første rekke, men empirisk og grenseoverskridende. Han tok inn informasjon fra amatørfarmere, brevskribenter fra hele verden og sine egne barns ansiktsuttrykk med samme alvor som fra akademiske kolleger.
Planmessighet (88): Darwins daglige rutiner ved Down House — faste spaserturer, nøye bokføring av eksperimenter, tiår med akkumulerte notater — røper en disiplin som nesten strider mot bildet av den geniale grubleren. Han opprettholdt vitenskapelig korrespondanse med hundrevis av personer, holdt styr på utallige datasett og reviderte manus med en grundighet som overgår det meste. Planmessigheten var ikke mål i seg selv, men tjeneren til nysgjerrigheten.
Ekstroversjon (30): Darwin beskrev selv selskapslivet som utmattende og trakk seg tidlig tilbake fra London til Down i Kent. Han hadde nære, varige relasjoner, men foretrakk dem i brevform eller i intim krets. Helseproblemene hans — ekte og reelle som de var — fungerte også som et sosialt skjold han antagelig verdsatte.
Medmenneskelighet (75): Darwins brev avslører en påfallende hensynsfullhet: han takket assistenter grundig, bekymret seg for å såre kolleger og uttrykte tydelig motvilje mot slaveriet han observerte i Brasil. Han var ikke konfrontatorisk av natur og overlot gjerne til Huxley å kjempe de offentlige slagene.
Nevrotisisme (55): Skåren er middels, og det er presist. Darwin var ikke lammert av angst, men heller ikke fri for den. De kroniske fysiske plagene og den lange forsinkelsen av publiseringen peker mot en vedvarende, kontrollert uro — ikke panikk, men aldri ro.
Samlet fremstår Darwin som en sjelden kombinasjon: den uredde tenkeren og den forsiktige utgiveren, den åpne observatøren og den systematiske arkivaren. Profilen hans er ikke harmonisk — den er produktivt spent.