Åpenhet for erfaring (55): Christopher er ikke spesielt intellektuelt nysgjerrig, men han har én tydelig åpning mot noe større: drømmen om å skrive manus og bli filmskaper. Denne kreative ambisjonen skiller ham fra de fleste rundt ham — men den forblir overflatisk. Han fascineres av Hollywoodglamour og fortellerstrukturer mer enn av ideer i seg selv. Middels åpenhet passer her: nok til å drømme, ikke nok til å virkeliggjøre.
Planmessighet (30): Lav planmessighet preger Christopher gjennom hele serien. Han er kronisk upålitelig, glemmer avtaler, ruser seg på jobb og saboterer prosjekter han selv har initiert. Manuset han jobber med i årevis gjenspeiler dette — ambisiøst påbegynt, aldri fullført på en måte han er fornøyd med. Det er ikke mangel på vilje, men mangel på vedvarende retning.
Ekstroversjon (60): Christopher trives i selskap, er sjarmerende i korte glimt og søker aktiv bekreftelse fra omgivelsene. Han er aldri den stille mannen i rommet — han har meninger, historier og behov som krever plass. Men energien er ustabil: den slår like gjerne over i aggresjon eller selvmedlidenhet som i ekte varme.
Medmenneskelighet (30): Empati er ikke Christophers styrke. Han er kapabel til vennskap og lojalitet i kortvarige øyeblikk, men egosentrisiteten hans overstyrer jevnlig. Forholdet til Adriana er det klareste eksempelet: han er genuint glad i henne, men ofrer henne likevel når hans egne interesser og frykt trumfer kjærligheten.
Nevrotisisme (80): Dette er kanskje det mest definerende trekket. Christopher er i konstant indre uro — redd for å bli irrelevant, redd for å ikke strekke til, redd for å bli forlatt av Tony. Rusmiddelmisbruket er ikke tilfeldig; det er selvmedisinering mot en angst som aldri finner ro. Den emosjonelle ustabiliteten gjennomtrenger alle hans relasjoner og avgjørelser.
Samlet tegner Big Five-profilen bildet av en mann med tilstrekkelig kreativ gnist og sosial energi til å drømme stort, men for lite struktur, for lite empati og alt for mye indre støy til å realisere noe av det. Det er en profil som nesten er tragisk i sin indre logikk.