Åpenhet for erfaring (50): Scullys middels åpenhet er kanskje den mest misforståtte siden ved henne. Hun er langt fra intellektuelt lukket — hun har doktorgrad i fysikk og medisinsk embetseksamen — men hennes nysgjerrighet er disiplinert og metodisk snarere enn spekulativ. Hun utforsker det som kan bevises, og er konsekvent motstandsdyktig mot hypoteser som mangler empirisk forankring. Åpenheten er der, men den opererer innenfor strenge epistemologiske grenser.
Planmessighet (85): Dette er Scullys mest synlige trekk. Obduksjonsrapportene er presise, journalene er grundige, prosedyrene følges — selv under press. Hun improviserer sjelden uten nød, og når hun gjør det, bygger improvisasjonen alltid på systematisk analyse. Høy planmessighet gir henne troverdighet og pålitelighet, men kan også gjøre henne rigid overfor informasjon som ikke passer inn i etablerte modeller.
Ekstroversjon (40): Scully er ikke utstengt eller sky, men hun henter energi fra fordypning snarere enn fra selskap. Hun er presis og direkte i kommunikasjon, men sjelden overveldende til stede i rom. Hennes autoritet er stille og tung, ikke ekspansiv.
Medmenneskelighet (65): Scullys omsorg er ekte, men sjelden demonstrativ. Hun viser den i handling — hun stiller opp, hun tar ansvar, hun vernet Mulder i årevis uten å kreve anerkjennelse. Medmenneskeligheten hennes er strukturert av lojalitet snarere enn av spontan varme.
Nevrotisisme (45): Middelskåren her forteller noe viktig: Scully er ikke stoisk av natur, men av vilje. Hun opplever frykt, sorg og tvil — men hun kanaliserer dem gjennom handling og analyse. Samlet sett tegner Big Five-profilen bildet av en person som er bygget for pålitelighet, ikke for spontanitet.