Åpenhet for erfaring (55): Middels åpenhet er en av de mest avslørende skårene i profilen. Dexter er ikke intellektuelt nysgjerrig i bred forstand — han er ikke opptatt av abstrakt filosofi, kunst eller ideologi for sin egen skyld. Han er fascinert av det han allerede er ekspert på: blodsøl, rettsmedisin, og de ritualene som strukturerer livet hans. Nysgjerrigheten hans er smal og dyp, ikke vid og eksplorerende.
Planmessighet (90): Den høyeste skåren, og den som preger alt. Dexter planlegger ned til minste detalj — både i arbeid og i det han omtaler som sin «nattlige aktivitet». Hvert steg er gjennomtenkt, hvert rom forberedt, hvert alibi konstruert. Denne ekstreme planmessigheten er ikke bare en egenskap; det er en overlevelsesstrategi og en identitetsmarkør.
Ekstroversjon (25): Svært lav. Dexter henter ikke energi fra sosial interaksjon — han tapper den. Kollegarollen er en kostyme han tar på seg om morgenen. Han er presis nok i sosiale situasjoner til å passere som normal, men aldri til å trives. Alenetid er ikke luksus; det er nødvendighet.
Medmenneskelighet (20): Blant de laveste mulige, og narrativet bekrefter det. Dexters omsorgshandlinger overfor Rita, Debra og Harrison er reelle i den forstand at han velger dem — men de springer ikke fra naturlig empati. De er lærte, tilpassede og delvis kalkulerte. Han er ikke grusom mot dem han elsker; han er bare ikke bygget for nestekjærlighet som instinkt.
Nevrotisisme (35): Overraskende lav. Dexter er ikke plaget av angst slik vi vanligvis kjenner det. Hans indre monolog er kjølig, analytisk og nesten klinisk distansert. Den emosjonelle stabiliteten hans er imidlertid ikke sunn — den er snarere et symptom på en fundamental affektiv flathet som gjør ham farlig forutsigbar og farlig upåvirkelig på samme tid.
Mønsteret som binder disse fem trekkene sammen, er en person som fungerer optimalt i strukturerte, forutsigbare omgivelser — og som har bygget hele tilværelsen sin for å sikre at den forblir det. Høy planmessighet og lav nevrotisisme gjør ham effektiv. Lav medmenneskelighet og lav ekstraversjon gjør ham isolert. Middels åpenhet gjør ham ikke spesielt adaptiv når verden endrer seg utenfor hans kontroll.