Åpenhet for erfaring (90): Kildene tegner en mann med ekstraordinær intellektuell og eksistensiell nysgjerrighet. Diogenes eksperimenterte ikke bare med ideer — han eksperimenterte med selve livsformen som tankeredskap. Han utfordret etablerte kategorier for hva som er skammelig, hva som er nødvendig, og hva som er lykke. Denne evnen til å stille radikalt andre spørsmål enn sine samtidige peker mot en svært høy åpenhet.
Planmessighet (20): Svært lav, og det fremstår som et bevisst valg. Diogenes eide nesten ingenting, fulgte ingen fast rutine, respekterte ingen institusjon og holdt seg til ingen kontrakt med samfunnet. Kildene beskriver en mann som sov der natten tok ham, spiste det han fikk tak i og avslo alt som bandt ham til fremtiden. Dette er ikke latskap — det er ideologisk anti-planmessighet.
Ekstroversjon (70): Høy, og her ligger et paradoks. Diogenes var en uttalt fiende av selskapet — likevel søkte han det aktivt, om enn for å provosere. Han holdt til på torget, henvendte seg til folk på gaten, og utfordret de mektigste mennene i sin tid ansikt til ansikt. Han hentet åpenbart energi fra konfrontasjonen med andre mennesker.
Medmenneskelighet (10): Svært lav — kanskje den laveste skåren som gir mening for en historisk person. Diogenes var ikke grusom, men han var aggressivt uempatisk i sin tilnærming. Han hånet folk åpent, avviste konvensjoner for høflighet og satte sannhet langt foran relasjoner. Hensynet til andres følelser ser ut til å ha vært fraværende som motivasjonsfaktor.
Nevrotisisme (15): Bemerkelsesverdig lav. Mannen som bodde i et fat, ble solgt som slave og ikke later til å ha mistet roen, fremstår i kildene som nesten uanfektelig. Han var verken angstfylt eller opptatt av sin egen trygghet — en emosjonell stabilitet som grenser til det stoiske, men som hos Diogenes snarere ser ut som medfødt likegyldighet overfor ytre trusler.
Mønsteret er usedvanlig: ekstrem åpenhet kombinert med minimal planmessighet og minimal medmenneskelighet gir en person som søker sannhet uten å være begrenset av sosiale kostnader — verken egne eller andres.
