Åpenhet for erfaring (75): Don har en uvanlig evne til å lese det usagte — i et rom, i et menneske, i en epoke. Det er denne åpenheten som gjør ham til en genuint kreativ reklamemann, ikke bare en sliper av slagord. Han finner emosjonell resonans der andre ser markedsdata, og det er nettopp derfor hans presentasjoner — ikke minst den om lysbilde-projektoren som omdøpes til et karusell — treffer noe arketypisk. Han er nysgjerrig på menneskenaturen, men helst fra avstand.
Planmessighet (45): Her er et av Dons store paradokser. Han fungerer høyt i arbeidslivet, men ikke fordi han er systematisk — snarere fordi han er intuitiv og flink til å improvisere seg ut av knipen i siste liten. Privat er han kaotisk: alkohol, affærer, uteblivelser. Mellomskåren er ærlig — han er verken helt ute av kontroll eller genuint organisert.
Ekstroversjon (50): Don er sosialt kompetent på et nivå de fleste misunner ham, men det er en ytelse, ikke en drivkraft. Han henter energi i alenetid og fordypning, og den sosiale fasaden — sjarmerende, selvsikker, alltid med det rette replikket — koster ham noe. Skåren på nøyaktig midten fanger dette dobbelspillet presist.
Medmenneskelighet (35): Don bryr seg om mennesker i glimt, men har lav kapasitet for vedvarende empati og gjensidighet. Han manipulerer, forlater, lyver — ikke alltid med ondsinnethet, men med en kjerne av selvsentrerthet som gjør nære relasjoner vanskelige å opprettholde over tid.
Nevrotisisme (65): Under den kalde overflaten koker det. Don er plaget av skam, identitetsangst og en vedvarende følelse av at avsløringen ligger rett rundt hjørnet. Denne indre uroen driver atferden hans mer enn noe annet enkelt trekk — den er kilden til selvødeleggelsen, men også til empatien han av og til viser.
Samlet tegner Big Five-profilen bildet av en mann med høy kreativ intelligens og sosial teft, men med fundamentale brister i selvregulering og nærhet — en kombinasjon som forklarer både toppene og bunnene i hans bane.