Åpenhet for erfaring (70): Kildene tyder på en tenkende ånd med sterk filosofisk nysgjerrighet, men Epikur var ingen spekulativ eventyrer. Han utviklet sin egen atomteori, sin etikk og sin psykologi som et sammenhengende system — og var tidvis dogmatisk i forsvaret av det. Åpenheten var reell, men filtrert gjennom et klart verdimessig formål: kunnskap var verdifull dersom den frigjorde fra frykt.
Planmessighet (55): Skåren er bevisst moderat, og det gjenspeiler et interessant trekk ved Epikur-tradisjonen. Han grunnla et fellesskap og skrev enormt, men filosofien hans fremhever det situasjonsbetingede og fleksible fremfor faste planer og ambisjoner. Han strukturerte livet rundt vennskapet og hverdagen snarere enn rundt karriere eller politiske mål.
Ekstroversjon (50): En genuint midtstilt skår. Epikur levde i et nært fellesskap, hadde tilsynelatende mange venner og korresponderte ivrig. Men han trakk seg bevisst tilbake fra det athenske offentlige livet, unngikk politikken og fant energi i det intime og fordypede. Kildene antyder en mann som blomstret i små grupper snarere enn på torget.
Medmenneskelighet (75): Her fremstår Epikur som særlig tydelig. Vennskapet — philia — sto sentralt i hans filosofi, og hagen hans var åpen for kvinner, slaver og folk på tvers av sosiale skiller, noe som var radikalt i antikken. Omsorgen for de nære virker genuin og konsistent.
Nevrotisisme (25): En svært lav skår som harmonerer slående godt med hans lære. Ataraxia — sinnets uforstyrrede ro — var ikke bare et ideal, men fremstår som et personlig temperament. Hans brev skrevet på dødsleiet vitner om en mann som møtte fysisk lidelse med overraskende fatning.
Samlet sett tegner Big Five-profilen bildet av en varm, relativt rolig og åpen tenker med moderate spenninger mellom sosial orientering og behov for indre ro — og mellom systembygging og fleksibilitet.