Åpenhet for erfaring (55): Eren er ikke den nysgjerrige idealisten som søker kunnskap for dens egen skyld. Hans interesse for verden er instrumentell — han vil forstå det som tjener frihet og overlevelse. Det er likevel en viss åpenhet i hans vilje til å omfavne radikal handling der andre nøler, og til å revurdere hvem fienden egentlig er.
Planmessighet (65): Eren demonstrerer en påfallende kapasitet for langtidsplanlegging som kontrasterer med hans eksplosive temperament. Handlingene hans i seriens siste akt avslører at han opererer med tidsplaner og taktisk tålmodighet som de rundt ham knapt aner. Det er ikke impulsivt kaos — det er en viljesterk mann som kan holde på hemmeligheter i årevis.
Ekstroversjon (45): Eren er verken utpreget introvert eller ekstrovert. Han kan være tilstedeværende og dominerende i rommet, men henter ikke energi fra selskap — han henter den fra overbevisning. I seriens senere del trekker han seg stadig mer inn i seg selv, avskjærer bånd og opererer i en slags eksistensiell isolasjon.
Medmenneskelighet (30): Lav medmenneskelighet er kanskje det mest definerende trekket i Erens moralske profil. Han er ikke kald av natur, men han har systematisk valgt mål over mennesker. Der andre lar medfølelse bremse dem, presser Eren gjennom. Dette oppleves av dem rundt ham som forrædersk — fordi de husker hvem han var.
Nevrotisisme (75): Bak den utadvendte aggresjonen ligger en emosjonell intensitet som aldri demper seg. Eren bærer på sinne, sorg og fortvilelse i en grad som preger alle hans relasjoner. Hans indre liv er ustabilt, stormfullt og konstant under press — noe som tidvis bryter gjennom i øyeblikk av sårbarhet han umiddelbart forsøker å overdøve.
Samlet tegner disse fem trekkene et bilde av en person med nok struktur til å gjennomføre en visjon, nok emosjonell volatilitet til at visjonen aldri er rolig, og nok kald besluttsomhet til at medfølelse ikke alltid bremser ham. Det er en kombinasjon som skaper store gjerningsmenn — og store skurker.
