Åpenhet for erfaring (70): Lehnsherr er genuint ideologisk og intellektuelt nysgjerrig – han kan absorbere politisk filosofi, militær strategi og vitenskapelig tenkning og smelte det til et sammenhengende verdensbilde. Denne åpenheten er likevel selektiv: den er rettet innover mot å bekrefte og raffinere hans allerede etablerte rammeverk, ikke mot å utfordre det. Han er åpen for nye midler, men sjelden for nye mål.
Planmessighet (80): Dette er kanskje hans mest definerende trekk i praksis. Lehnsherr er en mester i langsiktig planlegging, taktisk presisjon og gjennomføring. Han improviserer sjelden; han forbereder. Hvert trekk er kalkulert, hvert tilbaketog er strategisk. Denne skåren gjenspeiles i at han gang på gang klarer å bygge opp makt, organisasjoner og allianser – selv fra ingenting.
Ekstroversjon (50): En genuint middels skår som passer portrettet godt. Lehnsherr kan være karismatisk og kommanderende i offentligheten – han taler, han leder, han inspirerer – men han er ikke drevet av sosial stimulering. Han er like komfortabel alene med sine planer som foran en forsamling. Lederrollen er et instrument, ikke et behov.
Medmenneskelighet (20): Den skåren som forklarer mer enn noen annen. Lehnsherr mangler ikke empati i absolutt forstand – han er i stand til å elske og sørge – men hans medmenneskelighet er radikalt partikulær. Den gjelder hans gruppe, hans sak, ikke menneskeheten som abstraksjon. Kompromiss, tillit og godvilje mot motstandere oppleves som naivitet eller svakhet.
Nevrotisisme (70): Under den kontrollerte overflaten bærer Lehnsherr et massivt emosjonelt trykk. Traumer, sinne, sorg og frykt for å miste igjen driver ham kontinuerlig. Han håndterer det ikke ved å bearbeide det, men ved å kanalisere det til handling. Det er dette nevrotisismen gjør med ham: ikke at han bryter sammen, men at han aldri slapper av.
Samlet tegner Big Five-profilen portrettet av en mann som er enestående kompetent og like enestående begrenset av seg selv – en viljesterk arkitekt av sin egen isolasjon.