Åpenhet for erfaring (40): Riiser er ikke en visjonær eller en idealist som søker det ukjente. Han orienterer seg mot det kjente og det beviste, og er lite opptatt av abstrakte ideer løsrevet fra konkret virkelighet. Han virker komfortabel med etablerte rammer og rutiner, og den lave skåren gjenspeiles i at han ikke utfordrer systemet av intellektuell nysgjerrighet, men snarere aksepterer det som det er — inntil virkeligheten tvinger ham til noe annet.
Planmessighet (80): Dette er Riisers tydeligste trekk. Han er metodisk, pålitelig og handler etter prosedyre. Hans militære habitus er ikke et ytre kostyme, men en naturlig forlengelse av hvordan han tenker. Han planlegger fremover, ivaretar detaljer og bærer ansvar uten å slenge det fra seg. Denne høye planmessigheten er nettopp det som gjør hans moralske dilemmaer tunge: han er ikke typen som improviserer seg ut av vanskelige situasjoner.
Ekstroversjon (40): Riiser er ikke en mann av mange ord. Han observerer, vurderer og holder kort. Lav ekstraversjon betyr ikke passivitet — det betyr at han investerer energi innad og velger sine uttrykk nøye. I seriens dynamikk fremstår han gjerne som den stille konstanten i rom der andre dominerer samtalen.
Medmenneskelighet (50): En middels skår som avspeiler et reelt paradoks. Riiser er ikke kald eller kynisk, men han er heller ikke en empatisk brobygger. Han kan ta hensyn til andres perspektiv, men logikk og plikt veier tyngre enn mellommenneskelig harmoni. Lojaliteten hans er dyp, men ikke nødvendigvis varm i overflaten.
Nevrotisisme (55): En moderat skår som antyder en person som generelt fungerer stabilt, men som ikke er uberørt av press og moralsk usikkerhet. Riiser bærer spenning innvendig snarere enn å eksplodere utad. Det er ikke angst i karikert forstand — det er den jevne, lavfrekvente uroen til en mann som vet at noe ikke stemmer, men ikke vet nøyaktig hva han skal gjøre med det. Samlet tegner disse fem trekkene bildet av en pålitelig, innadvendt og pliktbevisst mann hvis indre liv er roligere enn situasjonen rundt ham — inntil det ikke lenger er det.