Åpenhet for erfaring (90): Even bærer åpenheten som en grunnleggende livsinnstilling. Han er den som drar Isak med inn i filmens verden, som finner poesi i hverdagssituasjoner og som behandler romantikken som et kunstnerisk prosjekt like mye som et følelsesmessig ett. Den høye skåren vises i hans trang til å skape mening av opplevelse — alt kan bli til noe, alt kan tolkes, alt kan bli en scene.
Planmessighet (30): Lav planmessighet gjenspeiles tydelig i Evens impulsive bevegelser gjennom fortellingen. Han handler ut fra øyeblikket, bryter mønstre uten varsel og strever med å opprettholde strukturer over tid. Dette er ikke bare ungdommelig uansvarlighet — det henger sammen med en kognitiv stil som prioriterer muligheter over systemer, og skjerpes ytterligere av de svingningene han lever med.
Ekstroversjon (68): Even er høy nok til å søke kontakt, lav nok til at kontakten ikke alltid er lett å opprettholde. Han blusser opp i sosiale situasjoner, er morsom og magnetisk — og forsvinner like plutselig. Ekstroversjonen er ekte, men den er ikke jevn.
Medmenneskelighet (75): Under charmen finnes en genuin omsorg. Even ser Isak — ikke bare som et objekt for egne følelser, men som et menneske han ønsker å beskytte, til og med fra seg selv. Viljen til å sette andres sårbarhet foran sin egen er en av hans mest troverdige trekk.
Nevrotisisme (70): Den høye skåren her er det som binder alt sammen og skaper gnisning. Even lever med en indre uro som kan blusse til intensitet eller falle til stillhet uten at utenforstående alltid forstår overgangen. Det gir ham dybde — og gjør ham vanskelig å holde fast i.
Mønsteret er en person med enorm kapasitet for kontakt og kreativitet, men med en indre turbulens som konstant setter disse evnene under press.
