Åpenhet for erfaring (55): Frank er verken særlig nysgjerrig på idéenes verden eller lukket for alt nytt. Middels åpenhet viser seg i at han faktisk tilpasser seg Norge mer enn han innrømmer — han lærer seg språket, forstår kulturkodene og bruker dem taktisk — men hans mentale univers forblir pragmatisk og erfaringsbasert. Filosofisk nytenkning er ikke hans domene; nyttige verktøy er det.
Planmessighet (70): En høy skår her er avgjørende for å forstå Frank. Han improviserer ikke — han planlegger. Røverkroet Flamingoen bygges opp med overraskende grundighet, og når problemer oppstår, finnes det alltid en plan B. Denne planmessigheten er arvet fra mafiatradisjonens krav til operasjonell disiplin, og den skiller ham fra det kaotiske «gangster-på-impuls»-arketypen.
Ekstroversjon (75): Frank henter energi fra andre mennesker — ikke fordi han er varm av natur, men fordi han leser rom og dominerer dem. Han er aldri passiv i en sosial situasjon. Han er den som setter agendaen, forteller historien og bestemmer hvem som er inn og hvem som er ute. Høy ekstraversjon her er et maktinstrument like mye som et temperament.
Medmenneskelighet (35): Den lave skåren er kanskje den mest definerende. Frank mangler ikke empati i absolutt forstand, men hensynet til andre er alltid sekundært til hans egne mål. Lojalitet eksisterer — men den er betinget og hierarkisk. Når noen krysser ham, er svaret ikke dialog, men konsekvens.
Nevrotisisme (30): Frank bekymrer seg ikke mye. Lav nevrotisisme betyr at han under press forblir kald og kalkulerende der de fleste ville bli defensive eller angsttynget. Dette er hans mest egentlige superevne: han rystes ikke.
Mønsteret er en karakter som fungerer ypperlig i systemer med klare maktstrukturer og dårlig i systemer bygget på tillit og likeverd — noe som gjør Norge til det perfekte narrativ-laboratoriet for ham.