Åpenhet for erfaring (70): Roosevelt viste en klart høy åpenhet, men ikke den filosofisk abstrakte varianten. Kildene tyder snarere på en praktisk-kreativ åpenhet: han var villig til å eksperimentere med politikk på en måte som sjokkerte det politiske etablissementet. New Deal var i stor grad et lappeteppe av ideer, innhentet fra et bredt nettverk av intellektuelle rådgivere han kalte «Brain Trust». Han leste bredt, var nysgjerrig på historien og likte å overraske omgivelsene — men han var ingen drømmer. Åpenheten var alltid i pragmatismens tjeneste.
Planmessighet (55): Her er ett av profilens viktigste paradokser. En skår midt på skalaen antyder verken rigid orden eller kaotisk impulsivitet — og det passer Roosevelts arbeidsform godt. Han var kjent for å holde rådgivere i uvisshet, spille dem opp mot hverandre og utsette beslutninger til siste mulig øyeblikk. Burns beskriver dette som bevisst taktikk snarere enn handlingslammelse. Roosevelt planla nok til å overleve, men ikke så stramt at han mistet fleksibiliteten.
Ekstroversjon (90): Dette er Roosevelts mest utpregede trekk. Hans Fireside Chats — radiotalene som skapte en illusjon av at presidenten satt ved siden av deg i stuen — var ikke bare politisk kommunikasjon, de var geniale ytringer av en mann som bokstavelig talt blomstret i kontakt med mennesker. Alle tilgjengelige kilder beskriver ham som magnetisk, morsom og uutømmelig i selskapelig energi.
Medmenneskelighet (60): En moderat skår som fortjener oppmerksomhet. Roosevelt fremstår genuint opptatt av vanlige amerikanere, men han kunne også være kald, manipulerende og utspekulert overfor enkeltpersoner — selv nære venner og medarbeidere. Medmenneskeligheten var reell, men aldri ubegrenset.
Nevrotisisme (25): Svært lav. Roosevelts evne til å beholde roen — under Depresjon, verdenskrig og eget fysisk forfall — grenser til det ekstraordinære. Det er dette, mer enn noe annet, som skilte ham fra samtidige statsledere.
Samlet sett tegner Big Five-skårene bildet av en usedvanlig sosialt kompetent og emosjonelt stabil leder med en pragmatisk åpenhet og en middels planmessighet som ga ham taktisk frihet uten å gjøre ham uforutsigbar på de store linjene.