Åpenhet for erfaring (85): Nansens åpenhet fremstår som den intellektuelle motoren i karrieren hans. Han beveget seg friksjonsfritt mellom nevroanatomi, oseanografi, polarforskning og internasjonal diplomati — ikke som en amatør som prøver lykken, men som en person med ekte nysgjerrighet for systemene som ligger under overflatene. Kildene tyder på at han aktivt søkte det ukjente: ukjente havbunner, ukjente politiske problemstillinger, ukjente humanitære krisesituasjoner. Åpenheten er ikke estetisk eller romantisk av natur, men epistemisk — han vil forstå.
Planmessighet (90): Den svært høye skåren her er kanskje den som forklarer mest. Nansen var ikke en impulsiv eventyrer. Grønlandsekspedisjonen ble planlagt i detalj over år, utstyret ble designet og testet, ruten ble valgt med kirurgisk presisjon. Hans vitenskapelige metode var like streng. Planmessigheten gjør at åpenheten ikke forblir drømmeri — den omsettes i gjennomførbare prosjekter.
Ekstroversjon (55): Her fremstår Nansen som et genuint midtpunkt. Han var åpenbart i stand til å inspirere og lede, holde taler som beveget nasjoner, og bygge allianser i Folkeforbundet. Samtidig beskrives han av samtidige som en mann som søkte ensomheten, og som fant ro i naturen og det intellektuelle arbeidet. Han hentet energi i samspill, men trengte ikke publikum for å fungere.
Medmenneskelighet (68): Skåren er høy, men ikke overveldende — og det er presist. Nansen var ikke en varm, empatisk omsorgsperson av natur. Hans humanitære arbeid, som reddet anslagsvis syv millioner mennesker fra sult og rettsløshet, fremstår like mye som logisk forpliktelse og prestasjonsdrivkraft som som personlig varme. Likevel finnes det i brevene hans og i vitnesbyrdene genuint engasjement for menneskelig verdighet.
Nevrotisisme (28): Den svært lave skåren gjenspeiles i en slående ro under press. På driften med «Fram» i isen, i møtet med internasjonal byråkrati, i personlige tap — Nansen fremstår som emosjonelt stabil til det punkt at samtidige tidvis opplevde ham som utilgjengelig. Denne stabiliteten var trolig en avgjørende ressurs i de situasjonene der panikk ville kostet liv.
Samlet tegner disse fem trekkene bildet av en person med ekstremt høy kapasitet for både visjon og gjennomføring, med moderat sosial orientering og en emosjonell stabilitet som grenser til det eksepsjonelle.