Åpenhet for erfaring (95): Skåren er nesten uten unntak blant de høyeste mulige, og kildene gir den full dekning. Galileo vendte teleskopet mot himmelen da ingen andre tenkte det var verdt bryet, oppdaget Jupiters måner, solflekker og månens ujevne overflate — og trakk dristige kosmologiske konklusjoner der samtiden vegret seg. Hans evne til å se helt nye forklaringsmodeller der andre så bekreftelse av tradisjonen, er selve kjennetegnet på ekstrem åpenhet.
Planmessighet (75): En høy, men ikke ekstrem skår, og det er presist. Galileo var disiplinert nok til å gjennomføre systematiske eksperimenter, dokumentere nøye og produsere banebrytende verk som Dialogo og Discorsi. Samtidig fremstår han i kildene som en som fulgte inspirasjonen mer enn en streng arbeidsplan, og hans polemiske stil kostet ham mer enn én strategisk feil vurdering.
Ekstroversjon (55): En genuint middels skår som reflekterer et reelt paradoks: Galileo søkte publikum, underviste ivrig, elsket intellektuell disputt og korresponderte flittig med Europas lærde. Likevel var den innerste drivkraften hans ensom og observerende. Han hentet nok energi i samspillet med andre, men ikke på en måte som dominerte personligheten — han var like gjerne fordypet i laboratoriet som på podiet.
Medmenneskelighet (30): Lav, og kildene underbygger dette. Galileo var notorisk polemisk, latterliggjorde meningsmotstandere offentlig — blant annet i Dialogo gjennom figuren Simplicio — og ble beskrevet av samtidige som stolt og vanskelig å samarbeide med. Empati for andres synspunkter var ikke hans sterkeste side; han var mer opptatt av å ha rett enn av å bevare relasjoner.
Nevrotisisme (45): En middels skår som antyder en viss emosjonell stabilitet under press, men ikke uberørthet. Rettssaken og husarresten i hans siste leveår må ha vært en enorm belastning, og brevene hans vitner om perioder med frustrasjon og bekymring — uten at dette synes å ha brutt ham ned fullstendig.
Samlet tegner Big Five-profilen bildet av en mann styrt av intellekt og visjon langt mer enn av sosiale hensyn eller konformitetspress — en kombinasjon som både muliggjorde hans gjennombrudd og garanterte hans konflikter.