Åpenhet for erfaring (70): Gojo viser en genuin intellektuell nysgjerrighet — han interesserer seg for teknikker, teorier og muligheter langt utenfor det nødvendige. Han trives med metafysisk kompleksitet og omfavner utradisjonelle løsninger. Likevel er åpenheten hans ikke grenseløs: den kanaliseres primært mot det som styrker hans egen forståelse og posisjon, ikke mot andres perspektiver.
Planmessighet (45): Denne moderate skåren er kanskje den som avslører mest. Gojo er strategisk intelligent, men strukturelt uorganisert. Han møter opp sent, ignorerer formelle prosedyrer og underviser på en kaotisk, intuitivt drevet måte. Han har en langsiktig visjon om å reformere jujutsu-verdenen, men veien dit er improvisert. Han planlegger ikke — han manøvrerer.
Ekstroversjon (85): Svært høy, og det vises i hvert eneste møte med andre karakterer. Gojo er eksplosivt tilstedeværende — han tar plass, dominerer samtaler, bruker humor som sosial valuta og henter tydelig energi fra konfrontasjoner og interaksjoner. Stillhet er ikke hans naturlige tilstand.
Medmenneskelighet (40): Lav, og det er avgjørende for å forstå ham. Gojo bryr seg genuint om sine elever, men hans omsorgsform er sjelden empatisk i konvensjonell forstand — den er pedagogisk, nesten terapeutisk krevende. Han utfordrer, provoserer og nekter å beskytte dem fra smerte fordi han mener den styrker dem. Overfor jujutsu-hierarkiet er han rett og slett hensynsløs.
Nevrotisisme (25): Svært lav. Dette er kanskje hans mest definerende trekk i praksis. Gojo fremviser nær null synlig angst, tvil eller emosjonelt sammenbrudd — selv i situasjoner som ville destabilisert enhver annen karakter. Om dette er ekte ro eller et gjennomarbeidet forsvar er et av seriens åpne spørsmål.
Samlet tegner Big Five-profilen et bilde av en person med enorm sosial energi, intellektuell kapasitet og emosjonell stabilitet — men med en karakteristisk mangel på den empatiske tilpasningsevnen og den strukturelle disiplinen som ville gjort ham til en institusjon heller enn en enfant terrible.