Åpenhet for erfaring (25): Hector er det motsatte av nysgjerrig på ideer eller alternative perspektiver. Hans verden er inndelt i de som er med ham og de som er mot ham, og denne binære verdensbildet forandrer seg ikke gjennom tiår. Han adopterer ingen nye metoder, revurderer ingen allianser og viser aldri intellektuell uro. Det er en kognitiv lukning som tjener ham i cartelens hierarki, men gjør ham blind for at verden endrer seg rundt ham.
Planmessighet (60): Hector er middels planmessig — en skår som faktisk reflekterer en spenning i karakteren. Han er disiplinert nok til å drive en smugleroperasjon i årevis og tålmodig nok til å planlegge hevn over lang tid. Men impulsiv vold eksisterer side om side med denne tålmodigheten, særlig i Better Call Saul, der vi ser hvordan sinnet hans kan kortslutte strukturen.
Ekstroversjon (55): En middels skår som passer godt: Hector er ikke en karismatisk frontfigur som søker oppmerksomhet, men han er heller ikke tilbaketrukket. Han kommanderer rom gjennom tilstedeværelse og taushet snarere enn tale. Etter hjerneslaget kollapser den verbale ekstraversjonen fullstendig — det som gjenstår er rent nærvær og intensitet.
Medmenneskelighet (10): Dette er Hectors mest definerende skår. Han er praktisk talt uten empati for dem utenfor familiesirkelen, og selv innad i familien er kjærligheten bundet til lojalitet og lydighet. Hans behandling av Nacho Vargas, hans kjølige instrumentalisering av slektninger — alt vitner om en person som vurderer andre i nyttetermer, ikke menneskelige.
Nevrotisisme (35): Hector er bemerkelsesverdig emosjonelt stabil i klinisk forstand — han lar seg ikke knekke av frykt, skam eller angst. Det er en styrke som grenser til det patologiske: han mangler den indre uroen som normalt modererer atferd. Denne stabiliteten er det som gjør ham farlig helt til slutten.
Samlet tegner Big Five-profilen portrettet av en mann som har kondensert seg til ren viljesstyrke — lukket, kald, strukturert nok til å være effektiv, og emosjonelt sterk nok til å aldri vakle.
