Åpenhet for erfaring (45): Henrik er ikke spesielt nysgjerrig på idéer for idéenes skyld. Han er pragmatisk i sin tilnærming til ny informasjon — den er nyttig når den kan omsettes til gevinst eller kontroll, irrelevant ellers. Han viser ingen forkjærlighet for kunst, filosofi eller det ukonvensjonelle. Middels åpenhet betyr at han kan tenke strategisk og se mønstre, men at han ikke drømmer bredt — han opererer innenfor det kjente og det målbare.
Planmessighet (65): Henrik er organisert og målrettet. Han improviserer sjelden; han beregner. Valg han tar — finansielt, sosialt, personlig — bærer preg av at han har tenkt gjennom konsekvensene. Planmessigheten er likevel ikke perfeksjonistisk; den er pragmatisk og resultatdrevet, tilpasset det han faktisk bryr seg om å gjennomføre.
Ekstroversjon (55): En middels skår som speiler en karakter som hverken er tilbaketrukket eller sosialt sulten. Henrik tar plass i rom, men det er ikke bekreftelse han søker — det er dominans. Han kan sjarmere når det tjener ham, men han trenger ikke publikum. Energien hans er ikke avhengig av andre menneskers tilstedeværelse.
Medmenneskelighet (20): Her er den klareste markøren. Svært lav medmenneskelighet betyr at Henrik ikke er særlig opptatt av andres velvære, følelser eller behov. Han samarbeider når det lønner seg og ignorerer andre når det ikke gjør det. Han fremstår verken empatisk eller omsorgsfull interessert i menneskene rundt seg — ikke av ondskap nødvendigvis, men av likegyldighet.
Nevrotisisme (40): En relativt lav skår som understøtter inntrykket av en mann i affektiv balanse — ikke fordi livet er enkelt, men fordi han ikke lar seg destabilisere. Han bærer ikke synlig angst, skam eller selvkritikk. Det gjør ham vanskelig å nå inn til.
Samlet tegner disse skårene et bilde av en mann som er funksjonell, kald og strategisk — uten de indre bruddflatene som gjør mange antagonister til tragiske figurer. Henrik er ikke torturert. Han er bare seg selv.