Åpenhet for erfaring (90): Thoreau demonstrerer en åpenhet som er nesten programmatisk. Hans dagbøker, som strekker seg over to millioner ord, vitner om en uuttømmelig appetitt på sansing, refleksjon og idékobling. Han beveger seg fra entomologi til økonomi til transendentalfilosofi innenfor samme dagbokside — alltid på jakt etter det underliggende mønsteret, det skjulte prinsippet bak naturens overflate. Høy Åpenhet er her ikke bare en egenskap, det er selve livsprosjektet.
Planmessighet (65): Skåren er høy, men ikke dominerende, og det stemmer godt med bildet kildene tegner. Thoreau var disiplinert nok til å gjennomføre et to-årig selveksperiment, føre systematiske naturobservasjoner og fullføre krevende litterære verk. Likevel var han ingen byråkrat av sin egen tid — han lot prosjektene forme seg organisk, og livet ved Walden Pond var aldri en rigid dagsplan, men en ramme for oppmerksomt nærvær.
Ekstroversjon (25): Svært lav, og det er konsistent med nær sagt alle biografiske kilder. Thoreau trakk seg tilbake fra Concords sosiale liv, foretrakk skovturer alene og beskrev selskapet av ett godt menneske som mer enn nok. Hans skrifter er monologer — glimrende, dvelende, selvtilstrekkelige — ikke samtaler.
Medmenneskelighet (35): Lav, og dette er kanskje den mest avslørende skåren. Thoreau var ikke kald i klinisk forstand, men han var kantete, prinsippfast og lite interessert i å blidgjøre. Han brøt med Emerson, var vanskelig som venn og forholdt seg til menneskeheten mer som et ideelt kollektiv enn som konkrete, skrøpelige individer han ville pleie.
Nevrotisisme (40): Lavere enn man kanskje ville forvente av en så intens sjel. Kildene antyder en grunnleggende ro — en forankring i naturens rytmer og egne overbevisninger som fungerte som buffer mot angst. Han var ikke urolig; han var kravstor.
Samlet tegner disse fem trekkene et portrett av en selvdreven, innadvendt intellektuell med usedvanlig stor forestillingsevne og begrenset appetitt på sosial harmoni — en kombinasjon som muliggjorde Walden, men som også forklarer hvorfor han aldri helt ble forstått av sine samtidige.