Åpenhet for erfaring (80): Hypatias svært høye åpenhetsskår gjenspeiles i bredden av hennes intellektuelle virke. Hun arbeidet ikke innenfor én snever disiplin, men smeltet sammen matematikk, astronomi og metafysisk filosofi. Kildene beskriver en lærd som aktivt videreutviklet og kommenterte klassiske verk — et tegn på en tenkende som søker syntese snarere enn reproduksjon.
Planmessighet (75): Den høye planmessigheten fremkommer i hennes strukturerte undervisningspraksis og det faktum at hun produserte vitenskapelige kommentarer som krevde vedvarende, systematisk innsats over lang tid. Damascius' fremstilling av henne antyder en disiplinert livsform — ikke et kaotisk geni, men en metodisk intellektuell.
Ekstroversjon (55): Her befinner Hypatia seg i midtfeltet. Hun holdt offentlige forelesninger og hadde en tydelig sosial tilstedeværelse i Alexandria, men energikilden fremstår som fordypning snarere enn det sosiale livet i seg selv. En moderat ekstravert som behersket arenaen uten å være avhengig av den.
Medmenneskelighet (55): Også her en midtposisjon. Kildene beskriver en pedagog med ekte omsorg for sine elever — brevene fra Synesios av Kyrene vitner om dyp gjensidig respekt — men Hypatia fremstår ikke som en som underordner sannheten hensynet til harmoni. Integritet kom foran behageliggjøring.
Nevrotisisme (35): Lav nevrotisisme er kanskje det mest slående trekket sett i lys av hennes historiske situasjon. I en tid med eskalerende religiøs vold valgte hun ikke å flykte eller tie. Kildene gir ingen antydning om defensiv angst — snarere en stabil, rolig tilstedeværelse som paradoksalt nok kan ha gjort henne til et lettere mål.
Samlet tegner Big Five-profilen bildet av en intellektuell med sjelden kombinasjon: høy åpenhet og planmessighet i tanken, moderat i det sosiale, og bemerkelsesverdig emosjonelt stabil under press.