Åpenhet for erfaring (88): En av de høyeste dimensjonene i profilen, og den som kanskje forklarer mest. Isabella d'Este omga seg systematisk med tidens fremste tenkere, musikere og kunstnere — ikke som dekorasjon, men som intellektuelle samtalepartnere. Bestillingene hun gav Leonardo da Vinci, forsøkene på å skaffe seg en antikk skulptur Michelangelo hadde laget, det nøye utvalgte biblioteket: kildene tegner bildet av en person med en genuin, nesten ustoppelig trang til nye ideer og estetiske impulser.
Planmessighet (82): Uten denne ville åpenheten blitt diffus entusiasme. Isabella var en metodisk byggherre av sitt eget ettermæle. Hun ledet Mantova alene mens ektemannen Francesco Gonzaga var i krig eller fangenskap, forhandlet diplomatisk med en presisjon som imponerte samtidens mannlige aktører, og administrerte sin berømte studiolo med en kuratorisk grundighet som minner om en moderne museumssjef.
Ekstroversjon (78): Høy, men ikke dominerende. Samtidige beskrivelser av henne som selskapelig, vittig og magnetisk stemmer godt. Hoffet i Mantova var under hennes ledelse et av de mest søkte i Italia — et bevisst prosjekt, men båret frem av en person som faktisk likte mennesker og fikk energi av dem.
Medmenneskelighet (55): Her ligger en av profilens mest ærlige spenninger. Middels skår — og kildene bekrefter det. Isabella kunne være varm og generøs, men hun var også kjent for å presse kunstnere hardt, for å instrumentalisere relasjoner og for å prioritere egne interesser med stor kaldblodighet når det gjaldt. Dette er ikke en person som ofrer prestasjon for harmoni.
Nevrotisisme (40): Lav, og trolig en nøkkelforklaring på den imponerende motstandskraften hennes. Under beleiringer, politiske kriser og personlige tap fremstår Isabella i brevene som pragmatisk snarere enn paralysert. Den emosjonelle stabiliteten var ikke likegyldighet — den var en styrke hun mobiliserte aktivt.
Samlet tegner profilen bildet av en person der intellektuell hunger og strukturert gjennomføringskraft forsterker hverandre, mens en middels medmenneskelighet sørger for at ambisjonen aldri dempes av overdreven hensyntagen til andres ønsker.