Åpenhet for erfaring (45): Jack er ikke en drømmer eller filosof. Han foretrekker det konkrete og beviste fremfor det abstrakte og mulige. På øya, der alt er uforklarlig, er han konsekvent skeptisk — han vil ha fakta, ikke teorier. Denne moderate åpenheten gjør ham til en effektiv problemløser i det kjente, men den gjør ham rigid i møte med det som ikke lar seg forklare med medisinsk logikk eller sunn fornuft.
Planmessighet (80): Dette er Jacks hjørnesten. Han organiserer, delegerer og handler. Rett etter styrten er han allerede i gang med triage. Han setter opp leire, fordeler ressurser, etablerer rutiner. Den høye planmessigheten gir ham en naturlig autoritet, men kombinert med nevrotisismen skaper den også en kontrolltvang som driver andre fra ham.
Ekstroversjon (55): Jack er sosial av plikt snarere enn av lyst. Han holder taler, mobiliserer grupper og tar ansvar i fellesskapet — men sjelden fordi han søker tilknytning for sin egen skyld. Han er ikke introvert, men energien hans kommer ikke fra sosial omgang alene. Den midtre skåren avspeiler en mann som er komfortabel i lederrollen, men som bærer en grunnleggende ensomhet.
Medmenneskelighet (60): Jack bryr seg genuint om andre — det er ikke spill. Men omsorgen hans er strukturert rundt å redde og fikse, ikke alltid å lytte og anerkjenne. Han kan trampe over andres autonomi med de beste intensjoner. Relasjonen til Sawyer, Kate og Locke viser gang på gang at hans versjon av omsorg kan oppleves som dominans.
Nevrotisisme (65): Den høye skåren her er kanskje den mest avgjørende. Jack er sårbar for stress, selvkritikk og emosjonell overbelastning på en måte som undergraver hans egen lederstil. Han drikker. Han vakler. Han tar beslutninger fra et sted av redsel like mye som av rasjonalitet. Det er dette som gjør ham menneskelig — og det er dette som til slutt bryter ham ned.
Samlet sett er Jack en mann av høy struktur og høy spenning: evnen til å handle er reell, men kostnaden er konstant selvpining og en emosjonell sårbarhet han sjelden tillater seg å vedkjenne.