Åpenhet for erfaring (92): Sartre fremstår som en av det tyvende århundrets mest åpne sinn, og skåren reflekteres i bredden av hans virke. Han bevegde seg fra eksistensialistisk fenomenologi til skjønnlitteratur, teater, litteraturkritikk og politisk pamflettisme — ikke som en allmenndanner, men som en tenkende person som aldri kunne nøye seg med én innfallsvinkel til virkeligheten. Kildene tyder på at han aktivt oppsøkte erfaringer som utfordret hans eget system, inkludert eksperimenteringen med meskalin i 1935, som siden plaget ham med hallucinasjoner og åpenbart satte spor i hans filosofiske utforskning av angst og opplevelse.
Planmessighet (75): En høy skår som kan overraske gitt det kaotiske bildet som gjerne tegnes av ham. Biografiene viser likevel en person med bemerkelsesverdig produktiv disiplin — han produserte systematisk, strukturert og i enormt omfang. Væren og intet er ikke et spontant verk; det er et teoretisk byggverk som forutsetter vedvarende, organisert tankearbeid over år.
Ekstroversjon (70): Sartre hentet åpenbart energi i samspill — kafédiskusjoner, offentlige forelesninger, politiske møter. Samtidig var ekstraversjonen hans i tjeneste for idéen, ikke for sosial varme i seg selv. Det fremstår mer som en utadvendt intellektuell som trengte resonans enn som en person drevet av selskapelighet.
Medmenneskelighet (40): Lav, og kildene støtter dette. De Beauvoirs memoarer, men også samtidiges vitnesbyrd, tegner et bilde av en person som kunne være kjølig, manipulerende og hensynsløs overfor dem som stod ham nærmest. Hans åpne forhold med de Beauvoir var ideologisk begrunnet, men i praksis ofte smertefullt asymmetrisk for de involverte.
Nevrotisisme (55): Middels — og det er nettopp denne moderate skåren som er analytisk interessant. Sartre var ikke lammet av nevrotisisme, men heller ikke uberørt. Angst er jo selve hjørnesteinen i hans filosofi, og det er rimelig å tolke dette som en person som hadde et nært, intellektualisert forhold til sin egen uro — snarere enn å bli overveldet av den.
Samlet tegner Big Five-profilen et bilde av en ideenes gigant med betydelig handlekraft, men med en kjølighet overfor mennesker som verken kan bortforklares eller ignoreres.
