Åpenhet for erfaring (55): Jeannes åpenhet fremstår som middels, noe som er psykologisk interessant gitt hennes livshistorie. Kildene tyder på at hun ikke søkte det abstrakte for dets egen skyld; hennes visjonære opplevelser var ikke intellektuell utforskning, men opplevdes som konkrete, handlingsrettede direktiver. Hun var nyskapende i taktisk militær tenkning, men rotfestet i tradisjonell religiøs og kulturell ramme. Kreativitet i hennes tilfelle var funksjonell, ikke ekspressiv.
Planmessighet (75): Her er skåren høy, og kildene bekrefter det. Militærkampanjene hun ledet — særlig lettelsen av Orléans i 1429 — bar preg av disiplin, timing og klart definerte mål. Rettssaksprotokollene viser en person som svarte nøyaktig og overveid, som aldri ble henslengt eller usammenhengende under press. Orden og struktur synes å ha vært grunnleggende for henne.
Ekstroversjon (65): Jeanne hentet tydelig energi fra sine menn og fra folket. Samtidige beretninger beskriver en inspirerende tilstedeværelse på slagmarken — hennes evne til å mobilisere og løfte stemningen rundt seg er veldokumentert. Likevel fremstår ekstraversjonen som rettet og målbevisst snarere enn sosial i bred forstand.
Medmenneskelighet (50): Denne middelsskåren er kanskje den mest avslørende. Jeanne viste dyp omsorg for sine menn og for Frankrikes folk, men var ikke ettergivende eller konfliktsøkende. I rettssalen var hun tøff i forhandlinger og ikke redd for å utfordre sine anklagere direkte. Omsorgen eksisterte side om side med en kompromissløs vilje.
Nevrotisisme (35): Lav skår, og kildene støtter dette konsekvent. Under månedslang, intens utspørring fra erfarne teologer viste Jeanne bemerkelsesverdig emosjonell stabilitet. Frykten var til stede — hun omtalte den åpent — men den paralyserte henne ikke.
Samlet viser mønsteret en person med høy struktur, moderat sosial energi og lav emosjonell reaktivitet — en kombinasjon som forklarer mye av hennes militære og retoriske effektivitet.