Åpenhet for erfaring (90): Marx sin intellektuelle rekkevidde var ekstraordinær. Han beveget seg suvrent mellom økonomi, filosofi, historie, naturvitenskap og litteratur — han leste Shakespeare høyt for barna og refererte til Dante i politiske pamfletter. Kildene tyder på en hjerne som aldri ga seg, som alltid søkte det dypere laget bak overflaten, og som elsket det abstrakte systemet like mye som den empiriske detaljen.
Planmessighet (55): Her ligger et sentralt paradoks. Marx hadde enorm disiplin i tenkningen, men kildene viser en kronisk ufullendt arbeider i praksis. Kapitalens bind II og III ble aldri ferdigstilt av ham selv; familie og økonomi lå stadig i kaos. En middels skår på Planmessighet beskriver godt en mann som kunne skrive i dagevis sammenhengende, men som like gjerne utsatte det endelige manuset i årevis.
Ekstroversjon (50): Marx var verken utpreget introvert eller ekstrovert. Biografiske kilder viser en mann som trivdes med vennekretsen rundt Engels og i kaffehusdebatten, men som hentet sin egentlige energi fra biblioteket og skrivebordet. Han holdt ikke forelesninger av lyst, og den store folkemassen var for ham et analytisk objekt mer enn en arena for personlig kontakt.
Medmenneskelighet (25): En svært lav skår, og kildene understøtter den. Marx var beryktet for sin polemiske hensynsløshet overfor motstandere — Proudhon, Bakunin, Lassalle fikk alle knusende behandling. Selv nære samarbeidspartnere opplevde ham som krevende og temperamentsfull. Det betyr ikke at han manglet dybdefølelser for menneskeheten som abstraksjon, men nærhet og takt i konkrete relasjoner var ikke hans styrke.
Nevrotisisme (65): En høy skår som gjenspeiles i korrespondansen: Marx klaget regelmessig over sykdom, finansnød, depressive perioder og frustrasjon. Den indre uroen drev ham fremover intellektuelt, men tærte også på ham og familien. Indignasjonens patos og det personlige engasjementet i teorien hadde en emosjonell kostnad.
Samlet tegner Big Five bildet av en sjeldent åpen og analytisk intellektuell med stor emosjonell intensitet, begrenset mellommenneskelig smidighet og en produktivitet som var genial men ujevn — stikk i strid med det rigide «vitenskapelige» systemet han selv ønsket å representere.