Åpenhet for erfaring (70): Skåren på 70 tyder på en pragmatisk, men genuint nysgjerrig intellekt. Lee Kuan Yew leste bredt, lærte mandarin som voksen med beryktet disiplin, og var konsekvent opptatt av internasjonale trender og hva andre nasjoner lyktes med. Likevel var åpenheten hans instrumentell snarere enn estetisk — han hentet inn ideer fra Israel, Nederland og Japan fordi de var nyttige, ikke fordi mangfoldet i seg selv hadde verdi. Det setter ham i en mellomposisjon: mer åpen enn de fleste autoritære ledere, men aldri en som fant glede i det uforutsigbare for dets egen skyld.
Planmessighet (92): Dette er det dominerende trekket i profilen og det som trolig forklarer Singapores transformasjon bedre enn noe annet enkeltfaktum. En skår på 92 reflekteres i hans levetid av korrupsjonsbekjempelse, femårsplaner, hans pedantiske oppmerksomhet på detaljer — fra trafikksystemer til grønne arealer — og hans vane med å forberede seg grundig til enhver konfrontasjon. Hans omgivelser beskriver ham konsekvent som noen som aldri overlot noe til tilfeldighetene.
Ekstroversjon (58): Skåren er moderat, noe som stemmer godt med bildet av en mann som fungerte godt i offentligheten og behersket debatter med militær presisjon, men som ikke søkte sosial stimulans for dens egen skyld. Lee Kuan Yew var ingen folkelig sjarmør — han var en debattant som hentet kraft fra konfrontasjonens klarhet, ikke fra menneskelig varme.
Medmenneskelighet (28): En skår på 28 er usedvanlig lav og forankres i rikholdige kilder. Han var kjent for å sette nasjonal effektivitet over individuelle hensyn, for å ha begrenset offentlig empati for politiske motstandere, og for å betrakte mykhet som en strategisk svakhet. Hans egne memoarer vitner om et forhold til makt som er pragmatisk snarere enn omsorgsfullt.
Nevrotisisme (25): En svært lav skår, og dette er kanskje den mest slående psykologiske egenskapen: Lee Kuan Yew fremstår gjennomgående som rolig under press, nærmest klinisk fri for angst og selvtvil i møte med kriser. Hans 9-wing forsterker dette — overflaten var nesten alltid kontrollert, selv når drivkraften under var intens.
Samlet tegner Big Five-profilen en mann med jernhård selvdisiplin, strategisk intelligens og svært lite behov for sosial godkjenning — et mønster som muliggjorde imponerende nasjonsbygging, men som også skapte et styre med begrenset rom for dissens.