Åpenhet for erfaring (40): Lester er ikke en ideenes mann. Han tenker ikke i abstraksjoner, søker ikke nye horisonter og har ingen åpenbar kunstnerisk eller filosofisk nysgjerrighet. Ambisjonene hans er konkrete og sosiale – han vil ha respekt, status og å bli sett. Den lave åpenheten forklarer også hvorfor hans «transformasjon» egentlig er ganske grunn: han bytter ikke verdisystem, han bare bytter strategi.
Planmessighet (55): En middels skår som speiler Lester godt. Han er verken systematisk nok til å unngå sine egne feller, eller kaotisk nok til å miste tråden helt. Han improviserer seg gjennom krisene sine – noen ganger forbausende effektivt, andre ganger katastrofalt – og det er nettopp denne halvferdige planmessigheten som gir ham en uhyggelig troverdighet.
Ekstroversjon (35): Lester henter ikke energi fra andre. Han er ikke sjenert i klinisk forstand, men han er sosialt defensiv – en mann som har lært at andres oppmerksomhet som regel betyr ydmykelse. Det gjør den sene Lester, som begynner å charmere og manipulere, enda mer påfallende: det er ikke naturlig for ham, det er en rolle han har øvd inn.
Medmenneskelighet (30): Lav, og dette er kanskje den mest avgjørende skåren for å forstå Lester. Han bryr seg om andre mennesker i den grad de tjener hans eget narrativ. Empati fremstår som et instrument, ikke en impuls. Han er ikke sadistisk – men han er påfallende lite berørt av andres smerte når han har noe å vinne.
Nevrotisisme (70): Her ligger kjernen i den tidlige Lester. Angsten, den kroniske selvundertrykkelsen, overreaksjonene, skammen – alt dette er nevrotisismens fingeravtrykk. Den høye skåren forklarer også hvorfor han eksploderer: det er ikke kalkulert, det er et trykksystem som har nådd bristepunktet.
Samlet sett er dette profilen til en kronisk engstelig mann med lav empati og moderate impulser mot orden – en kombinasjon som gjør ham sårbar for manipulasjon utenfra og eksplosiv innenfra.