Åpenhet for erfaring (35): Levi er ingen drømmer. Han interesserer seg ikke for abstrakte ideer eller hypotetiske fremtider — han forholder seg til det som er konkret, håndfast og umiddelbart nyttig. Når andre spekulerer, er han allerede i gang. Denne lave åpenheten viser seg i hans motvilje mot å ta sjanser basert på intuisjon alene, og i den nesten rituelle måten han forholder seg til rutiner på — fra renslighet til treningsregimer.
Planmessighet (90): Dette er hans definerende trekk. Levi er ytterst disiplinert, metodisk og resultatfokusert. Taktiske beslutninger fattes raskt fordi de er forankret i grundig, erfaringsbasert tenkning. Han forventer det samme av sine underordnede, og han tolererer sløvhet eller slurv svært dårlig. Ordenen han opprettholder — i kampen, i leiren, i sine egne bevegelser — er ikke pedantisk krangling, men en overlevelsesstrategi.
Ekstroversjon (20): Levi er tydelig og konsekvent innadvendt. Han søker ikke selskap, initierer sjelden samtale og virker åpenbart ukomfortabel med emosjonell nærhet. I gruppesammenhenger er han tilstede, men aldri i sentrum med mindre situasjonen krever det. Energien hans hentes i stillhet og fokus, ikke i interaksjon.
Medmenneskelighet (40): Lav, men ikke fraværende. Han er brysk, direkte og uten særlig sans for sosiale omgangsformer. Likevel viser han, i kritiske øyeblikk, en omsorg som er desto mer rørende nettopp fordi den er så sjelden. Han holder hender med døende. Han husker navn. Det er bare ikke noe han gjør høyt.
Nevrotisisme (45): En middels skår som reflekterer en mann i konstant indre beredskap uten å miste kontrollen. Levi har tilgang til intense følelser — sorg, sinne, skyld — men regulerer dem med jernhånd. Middels nevrotisisme her betyr ikke stabilitet av den avslappede sorten, men snarere en intens, vedvarende indre kontroll som aldri helt slipper taket.
Til sammen tegner disse fem trekkene bildet av en mann som er skreddersydd for ekstreme omstendigheter: lavt behov for stimulans utenfra, uvanlig høy selvdisiplin, og en emosjonell profil som holder ham funksjonell der andre ville ha brutt sammen.