Åpenhet for erfaring (82): Gandhis svært høye åpenhet gjenspeiles i hans livslange eksperimentering — med kosthold, sølibat, bønn, sivil ulydighet og politisk strategi. Han leste bredt på tvers av kulturer og religioner, lot seg påvirke av Tolstoj, Thoreau og Bhagavad Gita med like stor interesse, og var aldri redd for å revidere sine egne standpunkter offentlig. Kildene antyder en intellektuell nysgjerrighet som var genuint grenseoverskridende for sin tid.
Planmessighet (92): Dette er kanskje Gandhis mest definerende trekk. Hans kampanjer — fra Salt-marsjen til Quit India — var presist koreografert. Han levde etter strenge daglige ritualer, fastet med kirurgisk presisjon og dokumenterte egne tanker og feil i dagbøker og avisartikler. En planmessighet på 92 er sjelden, og kildene bekrefter at Gandhi ikke overlot noe til tilfeldighetene.
Ekstroversjon (58): Middels ekstraversjon er et av profilens mest avslørende punkter. Gandhi var åpenbart i stand til å mobilisere og begeistre enorme folkemengder, men kildene beskriver ham også som en mann som søkte alenetid, natt-vandringer og stille bønn. Han var ikke en typisk karismatisk folkeforfører som hentet energi fra publikum — han hentet den innenfra.
Medmenneskelighet (78): En høy, men ikke ekstrem skår. Gandhi hadde dyp empati for de undertrykte, men kildene viser at han også kunne fremstå som dogmatisk og uten kompromiss i relasjoner — inkludert overfor sin egen familie. Medmenneskeligheten var ideologisk forankret snarere enn ubetinget varme.
Nevrotisisme (32): Lav nevrotisisme passer godt med bildet av en mann som møtte fengsling, sult og drapstrusler med påfallende ro. Det betyr ikke fravær av indre konflikt — han skrev åpent om selvkritikk og moralsk kamp — men han ble sjelden destabilisert av ytre press. Profilen samlet sett tegner en sjelden kombinasjon: høy åpenhet og høy planmessighet i ett og samme menneske, bundet av emosjonell stabilitet.
