Åpenhet for erfaring (60): En middels skår forteller at Marie Antoinette verken var intellektuelt lukket eller dypt spekulativ. Kildene tyder på genuine interesser for musikk, mote og teater — hun beskyttet komponister som Gluck og opptrådte selv i hoffets operaforestillinger — men uten den systematiske nysgjerrigheten som driver filosof eller strateg. Hun lot seg begeistre av det skjønne og nye, snarere enn av det abstrakte og komplekse.
Planmessighet (35): Dette er trolig den skåren som forklarer mest om hennes skjebne. Lav planmessighet vises i et mønster av impulsive utgifter, manglende oppfølging av politiske råd og en preferanse for øyeblikkets glede fremfor langsiktig konsekvenstenkning. Hennes berømte gambling-gjeld og utrettelige shopping i Versailles' kulisser er ikke karakterfeil isolert sett, men uttrykk for en kognitiv stil der fremtiden konsekvent underordnes nuet.
Ekstroversjon (80): Svært høy — og veldokumentert. Marie Antoinette blomstret i selskap, var kjent for å huske ansikter og navn, og hentet åpenbart energi fra hoffselskapenes sus og drus. Selv fiender beskrev hennes naturlige tilstedeværelse i rommet som magnetisk. Ensomheten ved Versailles' strengeste protokoll plaget henne genuint.
Medmenneskelighet (60): En middels, nyansert skår. Det finnes eksempler på genuin varme — hun adopterte fattige barn og viste omsorg for hoffdamer i nød — men også tilfeller der favorittisme og manglende innlevelse i folkets situasjon gjorde seg gjeldende. Ikke kald, men heller ikke konsekvent empatisk på tvers av sosiale klasser.
Nevrotisisme (55): Heller ikke her er bildet entydig. Brevene til Maria Teresia røper perioder med angst, sårbarhet og selvtvil, særlig rundt barnløshetens år og den voksende politiske uroen. Men hun viste også bemerkelsesverdig mot ved rettergangen i 1793. En moderat skår som passer mennesker hvis emosjonelle stabilitet svinger med omstendighetene.
Samlet tegner Big Five-profilen bildet av en person med stor sosial energi og hjerte for de nære, men med et svakt grep om konsekvens og struktur — en kombinasjon som er levelig i fredstid, men sårbar i krise.