Åpenhet for erfaring (80): Kings åpenhet manifesterer seg tydeligst i hans intellektuelle bredde. Han trakk på Hegel, Thoreau, Gandhi og den svarte kirketradisjonen i én og samme tale — ikke for å imponere, men fordi han genuint søkte sammenhenger på tvers av tradisjoner. «Letter from Birmingham Jail» er et mesterverk i syntese: teologi, jus, filosofi og personlig lidelse vevd til ett argument. Åpenhet (80) peker mot en tenkende pragmatiker som ikke lukker seg om ett rammeverk.
Planmessighet (75): Den sivile rettighetsbevegelsens suksess var ikke tilfeldig. King og SCLC planla demonstrasjoner med kirurgisk presisjon — tidspunkt, sted, eskalering og mediedekning var kalkulert. Skåren (75) gjenspeiler en leder som forstod at moralsk kraft alene ikke er nok; den må organiseres.
Ekstroversjon (70): King hentet åpenbart energi fra publikum. I talene — særlig «I Have a Dream» — responderte han sanntid på folkemengden, improviserte og lot energien strømme begge veier. Samtidig er ikke skåren ekstrem, og kildene tyder på at han også verdsatte stille refleksjon og teologisk fordypning.
Medmenneskelighet (85): Dette er kanskje hans mest definerende trekk. King fremstår i biografiene som en person som genuint brydde seg om menneskene rundt seg — medarbeidere, motstandere, fengselsbetjenter. Ikke-voldsprinsippet var ikke bare taktikk; det springer ut av en dyp respekt for menneskeverdet hos alle parter.
Nevrotisisme (55): En middels skår her forteller mye. King var ikke uberørt av press, og biografier dokumenterer perioder med dype tvil, depresjon og frykt — særlig etter mordtrusler. Likevel lammet ham det ikke. Han fremstår som en person med reell sårbarhet, men med nok emosjonell regulering til å fortsette.
Samlet tegner Big Five-profilen et menneske med sjelden kombinasjon: intellektuell vidde, moralsk disiplin, relasjonell varme og tilstrekkelig emosjonell robusthet til å bære et historisk prosjekt over år.