Åpenhet for erfaring (35): Marty er ikke en mann som søker nye perspektiver. Han er komfortabel med det kjente, det tradisjonelle og det forutsigbare. Han avfeier Rustes filosofiske utlegninger med en blanding av irritasjon og uforstående blikk — ikke fordi han er dum, men fordi abstrakt spekulasjon representerer en trussel mot den ordnede verdensbilden han har bygget livet sitt rundt. Han leser ikke mellom linjene; han leter etter bekreftelse på det han allerede vet.
Planmessighet (55): En middels skår som beskriver Marty godt. Han er strukturert nok til å fungere som politietterforsker og familieforsørger over tid, men ikke disiplinert nok til å la planene overstyre øyeblikkets impulser. Utroskapene, alkoholen og de emosjonelle utbruddene forteller om en mann med gode intensjoner og middelmådig selvkontroll.
Ekstroversjon (70): Dette er kanskje Martys mest fremtredende trekk. Han henter energi fra samspill, trives med å dominere et rom og kommuniserer lett og naturlig med kolleger, vitner og fremmede. Han er det sosiale limet i partnerskapet med Rust — den som jevner over kanter, holder samtalene i gang og vet instinktivt hvordan folk fungerer.
Medmenneskelighet (50): Midt på skalaen, og det er presist. Marty er ikke kald eller kalkulerende, men han er langt fra konsekvent empatisk. Han bryr seg oppriktig om barna sine — og om Rust, på sitt vis — men hans omsorg er betinget, selektiv og tidvis mer performativ enn ekte.
Nevrotisisme (55): En lett forhøyet tendens til emosjonell ustabilitet. Marty eksploderer sjeldnere enn man kanskje forventer, men spenningen er alltid der under overflaten. Han er ikke kronisk engstelig — men han er alltid litt på vakt, alltid litt redd for at noe skal falle fra hverandre.
Samlet sett beskriver disse skårene en mann som er sosialt kompetent og funksjonelt ordenlig, men med en gnagene emosjonell uro og en lukkethet for erfaringer som gjør ham sårbar for nettopp den typen selvbedrag han lever i.
