Åpenhet for erfaring (85): Kildene tegner et bilde av en kvinne med ekstraordinær intellektuell appetitt. Wollstonecraft beveget seg mellom filosofi, pedagogikk, reiselitteratur og politisk pamflettisme — hun leste bredt, tenkte komparativt og nølte ikke med å sprenge tidens konvensjoner for hva en kvinne kunne mene og skrive. Reisebrevene fra Skandinavia viser en sjel som lot naturen og erfaringen forme argumentene.
Planmessighet (50): Middels skår peker mot en tydelig ambivalens. Wollstonecraft produserte verker av substans og viste periodevis stor disiplin, men biografiene — særlig Claire Tomalins The Life and Death of Mary Wollstonecraft — dokumenterer også impulsivitet, rotete privatøkonomi og avgjørelser som kostet henne dyrt. Orden var et redskap, ikke en verdi i seg selv.
Ekstroversjon (55): En moderat skår som gjenspeiler en person som både søkte og trengte intellektuelt selskap — salongene i London og Paris, vennskapet med William Godwin, brevvekslingene som fyller bind etter bind — men som også var dypt selvopptatt og introspektiv. Hun var verken eneboer eller utrøttelig sosial maskin.
Medmenneskelighet (45): Denne skåren er kanskje den mest avslørende. Wollstonecraft brydde seg dypt om menneskehetens frigjøring, men i nære relasjoner fremstår hun — ifølge kildene — som krevende, sjalusipreget og tidvis ute av stand til å romme andres behov. Universalistisk empati og nær-relasjonell smidighet er ikke det samme.
Nevrotisisme (75): Høy skår, og godt dokumentert. De to selvmordsforsøkene, den intense sorgen etter Gilbert Imlay, angsten som gjennomsyrer brevene — Wollstonecraft levde følelsesmessig nær kanten. Det ga dybde til skriften og sårbarhet til livet.
Samlet gir dette et bilde av en svært åpen, emosjonelt ladet og ideologisk modig person med moderate ankerfester i det sosiale og det planlagte — en kombinasjon som genererer både originalitet og ustabilitet.