Åpenhet for erfaring (95): Foucaults nesten ekstreme intellektuelle nysgjerrighet er godt dokumentert gjennom bredden og dybden i hans forfatterskap — fra galskapshistorie til seksualitetens genealogi, fra klinikken til fengselsvesenet. Han søkte aktivt mot det fremmede, det forbudte og det historisk oversette. Denne skåren gjenspeiles i en livslang vilje til å begynne på nytt, omskrive seg selv og utfordre sine egne tidligere posisjoner.
Planmessighet (60): Her er profilen mer sammensatt. Foucault produserte monumentale, metodisk gjennomarbeidede verk, men kildene antyder også ujevn arbeidsrytme, lange perioder med frustrasjon og plutselige eksplosive produktivitetsfaser. En middels skår passer: han var disiplinert nok til å fullføre store prosjekter, men drevet av intellektuell glød snarere enn systematisk planlegging.
Ekstroversjon (55): Foucault holdt forelesninger som tiltrakk seg store folkemengder ved Collège de France, og han deltok aktivt i offentlig debatt. Samtidig beskrives han i biografiene som grunnleggende reservert og til tider utilnærmelig. En midtposisjon er rimelig: han hentet åpenbart energi fra det intellektuelle samspillet, men dette var ikke den sosiale ekstraverten vi kjenner fra andre arenaer.
Medmenneskelighet (35): Lav skår her er ikke ensbetydende med kaldhet, men med en tendens til å analysere fremfor å sympatisere. Foucault engasjerte seg politisk for marginaliserte grupper — fanger, psykiatriske pasienter, homofile — men kildene tyder på at dette engasjementet var drevet av et analytisk og prinsipielt sinnelag snarere enn emosjonell nærhet. Han holdt en karakteristisk avstand.
Nevrotisisme (60): Biografiene beskriver perioder med depresjon og eksistensiell krise, særlig i ungdomsårene. En middels skår er treffende: Foucault var ikke lammet av indre uro, men han var heller ikke uberørt av den. Uroen ser snarere ut til å ha fungert som intellektuell drivstoff.
Samlet sett tegner Big Five-profilen bildet av en mann med usedvanlig bred mental horisont, moderat strukturert, sosialt fleksibel men ikke varm, og med en indre spenning som holdt ham i bevegelse hele livet.