Åpenhet for erfaring (32): Mike er grunnleggende sett en pragmatiker, ikke en drømmer. Han søker ikke nye ideer for ideenes skyld, og har liten tålmodighet for det abstrakte eller spekulativt filosofiske. Han stoler på det han kan verifisere, på prosedyrer som har bevist sin verdi, og på erfaringen fra tiår i politikorpset og deretter i kriminelt arbeid. Når Walter White presenterer ham for elaborerte planer med mange kreative variabler, er Mikes intuitive reaksjon nesten alltid skepsis.
Planmessighet (88): Dette er Mikes definerende trekk. Han forbereder seg utover det som er rimelig, sikrer bakveier, leser terreng og mennesker med kirurgisk presisjon, og etterlater ingenting til tilfeldighetene hvis han kan unngå det. Hans operasjoner er nærmest mekaniske i sin nøyaktighet — noe som gjenspeiles i måten han håndterer alt fra overvåkingsoppdrag til eliminering av problemer.
Ekstroversjon (25): Mike er dypt innadvendt. Han snakker lite, men hvert ord er gjennomtenkt. Han finner ro i alenetid og i rutinens stille rytme, og den varmen han faktisk eier kanaliseres til svært få — særlig barnebarnet Kaylee. I grupper er han observatøren, aldri underholdningsmaskinen.
Medmenneskelighet (38): Han er ikke kald, men heller ikke imøtekommende. Mike arbeider innenfor et strengt hierarki av lojalitet der de færreste slipper inn. Han er direkte til det ubehagelige, avviser smiger, og har svært lite til overs for unnskyldninger eller følelsesmessige forhandlinger.
Nevrotisisme (28): Mike er en av de mest emosjonelt stabile figurene i Breaking Bad. Han bærer tydelig sorg og skyld over sønnens død, men den absorberes inn i handling fremfor å destabilisere ham. I kriser er han det rolige sentrum.
Samlet tegner disse skårene bildet av en mann som er maksimalt funksjonell og minimalt støyende — en menneskelig maskin med et begravd hjerte.