Åpenhet for erfaring (40): Neville er ikke en som søker det ukjente for dets egen skyld. Han trives med det kjente og konkrete — hagen, plantene, Herbologi. Hans lave åpenhetsskår vises i at han sjelden begeistres av abstrakte ideer eller eksperimentell magi; han foretrekker det han allerede mestrer og kan forankre i erfaring. Det er ikke mangel på intelligens, men en preferanse for trygt terreng.
Planmessighet (55): En middels skår som speiler ambivalensen i karakteren. Neville er ikke kaotisk, men heller ikke naturlig organisert. Han strever med struktur tidlig i serien — glemmer ting, gjør feil i timene — men viser mot slutten av serien en betydelig evne til å opprettholde motstand og disiplin i Dumbledores hær under ekstreme forhold.
Ekstroversjon (30): Neville er tydelig innadvendt. Han søker ikke oppmerksomhet, snakker sjelden høyt i klassen og virker ukomfortabel i sosiale settinger der han er i sentrum. Energien hans hentes i stille fordypning — med jord under neglene i drivhuset, ikke i støyende Gryffindor-fester.
Medmenneskelighet (75): Dette er Nevilles kjerne. Han er omsorgsfull, lojal og sensitiv overfor andres behov på måter som jevnaldrende sjelden legger merke til. Han stiller opp, holder kjeft om hemmeligheter og tenker sjelden på seg selv først. Relasjonene hans er ekte og dype, om enn få.
Nevrotisisme (65): En høy skår som gjennomsyrer det meste av hans tidlige opptreden — konstant selvtvil, frykt for å skuffe, angst for konsekvenser. Han rystes lett av Bellatrix Lestranges nærvær, av professorers sarkasme, av sitt eget indre kritikerkobber. Denne sårenheten er ikke svakhet; den er det materialet motet hans støpes av.
Samlet sett tegner Big Five-profilen et bilde av en person som er varm og pålitelig, men bundet av angst og forankret i det nære og konkrete. Spenningen mellom høy medmenneskelighet og høy nevrotisisme er selve hjerteslaget i karakteren hans: han bryr seg intenst, og det gjør vondt.