Åpenhet for erfaring (75): Peggy har en genuint utforskende kreativ intelligens. Hun griper nye ideer, ser muligheter i materialet andre overser, og lar seg provosere av det uvanlige. Åpenheten viser seg tydeligst i arbeidet: hun søker den uventede vinkelen, det konseptet som sitter litt skjevt og nettopp derfor treffer. Men den er ikke grenseløs — hun romantiserer ikke bohemtilværelsen for sin egen skyld, og den kreative energien er alltid forankret i hva som faktisk fungerer.
Planmessighet (80): Her er Peggys egentlige ryggrad. Hun leverer. Hun forbereder seg. Hun vet hvilken jobb som må gjøres og gjør den, også når ingen ser på. Planmessigheten (80) er det som skiller henne fra de mer eksplosivt talentfulle kollegene — hun kombinerer innsikt med utholdenhet på en måte få i hennes bransje gjør.
Ekstroversjon (45): Peggy er verken introvert skygge eller selskapsløve. Hun kan hevde seg i rommet, men trives ikke med det sosiale spillet for spillets skyld. Nettverksbygging føles fremmed; hun foretrekker å la arbeidet tale. Det gir henne en viss kanthet i profesjonelle sammenhenger, men også en autentisitet de mer glattpolerte kollegene mangler.
Medmenneskelighet (55): Verken kjølig eller varm — det er her Peggy er vanskeligst å lese. Hun kan vise ekte omsorg, men hun setter egne mål foran andres behov nesten refleksivt. Forholdet til Don Draper illustrerer det: hun er lojal, men ikke blind; sårbar, men ikke ettergivende.
Nevrotisisme (50): Middels nevrotisisme er sjeldent den mest dramatiske skåren, men for Peggy er den avslørende. Hun opplever press og usikkerhet — det er åpenbart — men hun lar det sjelden ta over. Uroen sitter inni, regulert av vilje og struktur snarere enn av ro.
Samlet tegner disse fem trekkene et bilde av en person som er bygget for å prestere i et krevende miljø: kreativ nok til å skille seg ut, disiplinert nok til å følge gjennom, og emosjonelt robust nok til å stå i det — men ikke uten kostnad.