Åpenhet for erfaring (55): Pete er ingen drømmer, og han er heller ingen konservativ repeter. Han er middels åpen: pragmatisk nok til å omfavne nye forretningsmuligheter og bransjetrender når de tjener ham, men sjelden interessert i ideer for idéenes egen skyld. Han er den som ser det kommersielle potensialet i en trend før andre — ikke fordi han er nysgjerrig av natur, men fordi muligheten er koblet til forfremmelse.
Planmessighet (65): Høy planmessighet viser seg i Petes vedvarende strategiske orientering. Han er ikke kaotisk — han planlegger karrieretrekk, bygger relasjoner instrumentelt og holder oversikt over hvem som skylder hvem hva. Denne strukturen holder ham flytende selv i turbulente perioder, men den gjør ham også rigid og lite tilgivende når planer avviker.
Ekstroversjon (55): Middels ekstraversjon gjenspeiler en person som mestrer det sosiale spillet uten å trives i det. Pete kan sjarmere kunder, er ikke sjenert i møter og henter energi fra å vinne en forhandling — men han er ingen naturlig menneskevinner. Hans sosiale kapital er alltid beregnet, aldri spontan.
Medmenneskelighet (30): Lav medmenneskelighet er kanskje Petes mest definerende trekk. Han er ikke uten empati, men den aktiveres sjelden uten at det finnes en egeninteresse i nærheten. Han er rask til å fornærme, langsom til å be om unnskyldning, og han tolker altruisme hos andre som naivitet.
Nevrotisisme (70): Høyt nevrotisisme driver mye av dramaet rundt Pete. Han er kronisk engstelig for å bli oversett, kjemisk ute av stand til å nyte en seier uten å se over skulderen etter neste trussel. Denne emosjonelle ustabiliteten gjør ham reaktiv og tidvis selvdestruktiv på måter som undergraver hans egne nøye lagte planer.
Samlet tegner skårene et portrett av en ambisiøs strateg som mangler den emosjonelle bufferen som ville gjort strategien bærekraftig. Planmessigheten holder ham på sporet, men nevrotisismen gnager på fundamentet.