Åpenhet for erfaring (90): Knapt noen skår definerer Platon tydeligere. En Åpenhet på 90 er ikke bare intellektuell nysgjerrighet — det er en nesten rastløs trang til å reorganisere virkeligheten på nytt fra grunnen av. Dialogene demonstrerer dette gang på gang: fra kosmologien i Timaios til sjelens udødelighet i Faidon, fra kjærlighetens natur i Symposion til det ideelle statssystemet i Politeia. Ingen tema var for stort, inget spørsmål for farlig. Den litterære kvaliteten i dialogene — den dramatiske formen, de levende karakterene, rytmen i argumentene — peker dessuten mot en estetisk sensibilitet som er konsistent med den høye skåren.
Planmessighet (75): En høy Planmessighet er nødvendig for å forstå hvordan Platon faktisk bygget. Han grunnla Akademiet, som overlevde i nær ni hundre år. Dialogene er ikke løse tankestrømmer, men gjennomkomponerte argumentasjonsforløp med metodisk struktur. Skåren på 75 reflekterer en tenker som ikke bare hadde ideer, men som disiplinerte og organiserte dem — men uten den mekaniske rigiditet som en skår nærmere 95 ville antydet.
Ekstroversjon (45): En middels skår, og det stemmer godt med bildet. Platon søkte intellektuell utveksling — dialogformen er ikke tilfeldig — men Akademiet var et lukket fellesskap, ikke et torg. Han var ingen folkelig formidler slik Sokrates var det. Kildematerialet gir oss en mann som trengte samtalepartnere, men på egne premisser og innenfor egne rammer.
Medmenneskelighet (40): Dette er kanskje den skåren som åpner det mest interessante paradokset. En lav Medmenneskelighet betyr ikke kaldhet, men en tendens til å prioritere prinsipper over enkeltpersoners behov. I Politeia er det statens logikk — ikke enkeltborgerens lykke — som styrer. Filosofene skal herske, vokternes barn skal sorteres og omfordeles. Det er ikke grusomhet; det er systemtenkning som trumfer empati.
Nevrotisisme (35): En lav skår antyder en grunnleggende emosjonell stabilitet som tillot Platon å rette blikket utover og oppover, mot ideene, uten å bli oppslukt av angst. Det stemmer med den ro og metodiske tålmodighet dialogene utstråler — selv når Sokrates konfronterer døden.
Samlet tegner disse fem trekkene et bilde av en intellektuelt ekstraordinær, planmessig og emosjonelt stabil tenker, med en lavere interpersonlig varme enn man kanskje forventer av en filosof som skrev så vakkert om kjærligheten.