Åpenhet for erfaring (75): Kildene tegner en mann med usedvanlig vid filosofisk horisont. Pyrrhon reiste med Aleksander den stores hær til India og lot seg tilsynelatende påvirke av indiske gymnosofister — noe som tyder på en genuin åpenhet for fremmede ideer og tradisjoner. Hans vilje til å problematisere selve grunnlaget for menneskelig erkjennelse vitner om en tankevirksomhet som ikke stopper ved det konvensjonelle. Likevel er åpenheten her ikke kreativ eller estetisk i klassisk forstand — den er primært intellektuell og filosofisk.
Planmessighet (30): Anekdotene hos Diogenes Laërtius fremstiller Pyrrhon som en mann som brydde seg lite om praktiske konvensjoner. Han skal ha gått rundt uten å bry seg om trafikk, dyr eller klipper på veien — og tilsynelatende levd uten systematisk organisering av hverdag eller karriere. Denne lave planmessigheten er ikke slapphet, men snarere en levd konsekvens av hans filosofi: fremtiden er ukjent, og planlegging forutsetter kunnskap man ikke har.
Ekstroversjon (35): Pyrrhon fremstår som uttalt innadvendt. Han trakk seg ifølge kildene gjerne tilbake fra selskap, og filosofien hans er solitær i sin natur — en indre, privat praksis snarere enn en bevegelse han aktivt rekrutterte til. Han underviste, men hans stemme nådde ettertiden gjennom andre.
Medmenneskelighet (50): Her er bildet tvetydig. På den ene siden beskrives han som rolig og vennlig i omgang. På den andre siden er den absolutte likegyldigheten hans overfor andres meninger og forventninger ikke direkte empatisk orientert. Skåren på 50 er presis: verken kald eller varm, men et slags behagelig nøytralt mellomrom.
Nevrotisisme (15): Dette er Pyrrhons mest markante trekk empirisk sett. Anekdoter beskriver ham som uforstyrret av situasjoner som ville skremt de fleste — kanskje overdrevne, men de peker mot en person med bemerkelsesverdig lav emosjonell reaktivitet. Hans filosofiske mål, ataraxia (sjelens ro), ser ut til å ha vært hans psykologiske utgangspunkt like mye som hans etiske ideal.
Samlet gir dette bildet av en mann som kombinerer intellektuell åpenhet med emosjonell ro og lav orden — en sjelden og paradoksal kombinasjon som gjør ham til en filosofisk ekstremist i den mykeste og roligste av former.