Åpenhet for erfaring (72): Amundsen skårer høyt, men ikke ekstremt, på åpenhet — og det passer. Han var åpen for radikalt nye metoder og hadde et genuint ønske om å lære av inuittene: han adopterte hundesleder, pelskledning og levemåter som europeiske oppdagere avviste som primitive. Dette er pragmatisk åpenhet — nysgjerrighet i tjeneste av målet, ikke for sin egen skyld. Han var ingen intellektuell drømmer; han var en metodisk innovatør.
Planmessighet (95): Dette er den dominerende skåren i profilen, og den stemmer presist med alt kildene forteller oss. Amundsens forberedelser til Sydpolferden var nær maniske i sin grundighet: han testet utstyr i årevis, trente hundene systematisk og kalkulerte rasjoner ned til grammet. Planmessighet (95) er ikke bare et trekk hos Amundsen — det er hans livsfilosofi.
Ekstroversjon (38): Amundsen var ingen folkefører i karismatisk forstand. Han holdt kortene tett til brystet — bokstavelig talt: han avslørte ikke den sanne destinasjonen for mannskapet på Fram før de var til havs. Lav ekstraversjon (38) betyr ikke introvert unnvikelse, men heller en markert preferanse for kontroll over informasjon og rom. Han ledet ved autoritet, ikke ved varme.
Medmenneskelighet (25): Dette er den mest avslørende skåren. Svært lav medmenneskelighet (25) gjenspeiles i det historisk dokumenterte bildet av en leder som krevde absolutt lydighet, som holdt avstand til sine menn og som prioriterte ekspedisjonens mål langt over individuelle hensyn. Han var ikke grusom — men han var kald. Lojaliteten han inspirerte var basert på kompetanse og resultater, sjelden på nærhet.
Nevrotisisme (28): Lav nevrotisisme (28) er kanskje det som aller mest skilte Amundsen fra konkurrentene. I situasjoner som ville knekke andre — uvær, feilberegninger, usikkerhet — fremstår han i sine egne nedtegnelser som rolig og analytisk. Ikke ufølsom, men stabilt forankret i hva som måtte gjøres videre.
Samlet tegner disse fem trekkene et portrett av en person der kapasitet og kontroll er svært høye, mens relasjonell varme og sosial orientering er påfallende lave — et mønster som ofte kjennetegner menn som former historien, men sjelden de menneskene rundt dem.