Åpenhet for erfaring (25): Ron søker ikke det nye. Han har sine håndverkstradisjoner, sin musikk (riktig nok under pseudonym), sitt whisky-merke og sin metode for å tilberede kjøtt — og han ser ingen grunn til å eksperimentere videre. Svært lav åpenhet vises tydelig i hans aktive motstand mot moderne teknologi, abstrakt byråkratisk tenkning og alt han opplever som unødvendig kompleksitet. Det er ikke uvitenhet; det er et bevisst valg om å mestre det som faktisk fungerer.
Planmessighet (85): Ron er metodisk til kjernen. Han bygger møbler fra grunnen av, vet alltid nøyaktig hvor pengene hans er, og gjennomfører det han setter seg fore uten unødig prosess. Høy planmessighet fremstår ikke som nøye listeføring hos Ron, men som en dyp, praktisk disiplin — en mann som gjør ting ordentlig fordi slurv krenker hans integritet.
Ekstroversjon (20): Ron er arketype på innaddrevenhet. Han skyr smalltalk med religiøs overbevisning, unngår feiringer, og de sjeldne gangene han åpner seg for noen, er det et tegn på ekstraordinær tillit. Alenetid er ikke restitusjon for ham — det er den foretrukne normaltilstanden.
Medmenneskelighet (35): Lav, men ikke fraværende. Ron er direkte, konfronterende og allergisk mot sentimentalitet, noe som ser ut som kulde. Men de gangene han handler — for Leslie, for Andy, for barna sine — er det med en praktisk omsorg som er desto mer troverdig fordi den aldri blir sagt høyt.
Nevrotisisme (15): Svært lav. Ron er ikke udødelig, men han er psykisk nesten urokkelig. Kriser løses, ikke grines over. Denne stabiliteten er en reell styrke, selv om den noen ganger gjør ham blind for at andre faktisk trenger mer enn praktiske løsninger.
Samlet tegner disse skårene et portrett av en mann som er ekstremt konsistent med seg selv: lite åpen, men svært kompetent; ikke sosial, men ikke kald; planlagt, men aldri rigid på andre folks vegne. Det er en sjelden kombinasjon som gir ham en nesten gravitasjonslignende tyngde i alle rom han befinner seg i.