Åpenhet for erfaring (40): Ron er ikke en som søker det eksotiske eller det abstrakte. Han foretrekker det kjente — familien, Chudley Cannons, mors matlaging — fremfor det ukjente. Når han møter noe nytt, for eksempel Hermiones intense entusiasme for bøker eller Dumbledores kryptiske planer, reagerer han gjerne med skepsis eller uforstående kommentarer. Denne lave åpenheten er ikke mangel på intelligens, men en dyp forankring i det konkrete og det nære.
Planmessighet (30): Ron er blant serienes minst planmessige karakterer. Leksene utsettes, forberedelsene mangler, og han lever gjerne på impuls og hell. Han er likevel ikke uten disiplin der det teller — på sjakkbrettet tenker han metodisk og presist — men dette er et unntak som bekrefter regelen. Kaos er hans naturlige habitat.
Ekstroversjon (65): Ron henter energi fra samspill. Han trives i Gryffindors fellesrom, rundt middagsbordet hos familien Weasley, i lattermilde øyeblikk med Harry. Stillhet og ensomhet tærer på ham. Når han isoleres — som i perioder der vennskapet med Harry sprekker — blir han merkbart mattere og mer sårbar.
Medmenneskelighet (60): Ron er genuint omsorgsfull, men ikke uten gnisninger. Han kan være misunnelig, taktløs og korttenkt i konflikter, særlig når usikkerhet driver ham. Likevel strekker han seg langt for dem han er glad i, og hans vennskap med Harry er ladet med en villighet til å ofre seg som overgår det meste.
Nevrotisisme (60): Ron bekymrer seg, tviler på seg og reagerer følelsesmessig sterkere enn han liker å innrømme. Han er ikke lammet av angst, men den er der — og den er produktiv i den forstand at den holder ham jordet og menneskelig. Til sammen tegner skårene bildet av en varm, jordnær, litt rotete person som blomstrer i trygg nærhet og visner i utrygghet.