Åpenhet for erfaring (50): Sasuke befinner seg i det eksakte midtsjiktet her, og det merkes. Han er ikke en drømmer eller en idealist som søker nye perspektiver for sin egen skyld — men han er heller ikke rigid. Hans åpenhet er selektiv og instrumentell: han absorberer ny kunnskap, nye teknikker og nye ideologier når de tjener det overordnede målet. Reisen til Orochimaru er ikke nysgjerrighet, det er en transaksjon. Vendingen mot Madara er ikke fascinasjon, det er strategi.
Planmessighet (80): Her er Sasuke på sitt mest karakteristiske. Han trener disiplinert, planlegger kamper ned til minste detalj og utsetter aldri det han har bestemt seg for. I møte med Itachi, i opprøret mot Konoha, i rivaliseringen med Naruto — alltid med en plan, alltid med beregning. Denne skåren er kanskje den mest synlige i verket.
Ekstroversjon (15): Svært lav — og det er ikke et savn for Sasuke, det er en ressurs. Han henter energi i ensomhet, i fordypning, i den stillheten der ingen forstyrrer hans indre arkitektur. Sosiale bånd koster ham noe, og han betaler kun der det er verdt prisen.
Medmenneskelighet (20): En av hans laveste skårer, og historien er ærlig om det. Sasuke er ikke empatisk i konvensjonell forstand. Han er i stand til å ofre forbindelser, allierte og til tider sin egen integritet for å nå målet. Det er ikke kynisme — det er en persons overlevelsesmekanisme gjort om til karaktertrekk.
Nevrotisisme (80): Svært høy, og her ligger kjernen i hans drama. Sårbarhet, traumeaktivering, emosjonell intensitet som aldri gir seg. Den rolige fasaden er ikke fravær av følelser — det er en demning mot en flom som aldri tørker ut.
Samlet tegner disse fem trekkene et portrett av en person som er uhyre effektiv og uhyre sårbar på én gang — strukturert på overflaten, stormfull i dypet.