Åpenhet for erfaring (70): Sirius er genuint nysgjerrig på verden og viser åpenhet gjennom sin ukuelige evne til å tenke utenfor det som er forventet. Han forkastet tidlig sin families rigide tradisjoner og satte seg selv i opposisjon til alt Slytherin-aristokratiet representerte. Denne høye åpenheten vises ikke i kunstnerisk sensibilitet, men i hans ideologiske eventyrlyst og villighet til å revurdere etablerte kategorier.
Planmessighet (35): Her ligger et av Siriusʼ mest avslørende trekk. Hans lave planmessighet er ikke latskap — det er en dyptgående aversjon mot å tenke mer enn ett steg frem. Han handler på impuls, kommuniserer via usikre kanaler til Harry uten å veie konsekvensene, og lar personlig hevnlyst overta der strategisk tålmodighet ville tjent bedre. Skåren på 35 er ikke en feil — den er en spøkelseskraft gjennom hele narrativet.
Ekstroversjon (75): Sirius er magnetisk. Han trives i andres selskap og henter åpenbart energi fra samhandling. Hans tid i Azkaban var like mye en sosial tortur som en fysisk, og gjenforeningene med Harry og Remus lyser opp av en mann som er skapt for å være blant folk.
Medmenneskelighet (50): Dette er en middels skår som bærer mye informasjon. Sirius er varmblodig og lojal til benet overfor de han elsker, men han kan være hard, fordomsfull og kjølig overfor dem han plasserer utenfor sin indre sirkel. Hans behandling av Kreacher og kalde blikk på Snape viser at medmenneskeligheten hans er betinget.
Nevrotisisme (65): Azkaban etterlot arr. Sirius bærer på vedvarende angst, raske humørsvingninger og tendens til å la gamle sår styre nye situasjoner. Denne skåren hjelper oss forstå hvorfor han tidvis fremstår ustabil — det er ikke svakhet, men et direkte ettermål av det han gjennomgikk.
Samlet tegner Big Five-profilen en karakter som er varm men ikke alltid god, modig men ikke alltid klok, og fri men ikke alltid ansvarlig. Det er nettopp disse spenningene som gjør ham umulig å se bort fra.